{"id":22530,"date":"2021-03-04T19:00:08","date_gmt":"2021-03-04T18:00:08","guid":{"rendered":"http:\/\/stripa.nu\/?p=22530"},"modified":"2023-06-06T02:13:54","modified_gmt":"2023-06-06T00:13:54","slug":"kiss-pa-kryss-og-tvers","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/stripa.nu\/?p=22530","title":{"rendered":"KISS p\u00c3\u00a5 kryss og tvers"},"content":{"rendered":"

Etter begynnelsen kommer fortsettelsen. \u00c3\u2026ret er 1974 og KISS legger ut p\u00c3\u00a5 sin f\u00c3\u00b8rste turn\u00c3\u00a8.
\nDe \u00c3\u00a5pnet i Edmonton<\/a> 5. februar det \u00c3\u00a5ret som support. Noe som skulle bli vanlig den f\u00c3\u00b8rste tiden.
\n\u00c3\u2026 \u00c3\u00a5pne for<\/a> andre og mer etablerte band.
\n<\/p>\n

Men et sted m\u00c3\u00a5 alle begynne og kvartetten fra New York City<\/a> var intet unntak.<\/p>\n

Smalt liv p\u00c3\u00a5 veien<\/strong><\/p>\n

Det f\u00c3\u00b8rste<\/a> studioalbumet hadde s\u00c3\u00a5vidt kommet ut og ingen kjente enn\u00c3\u00a5 til KISS eller var nevneverdig interesserte. Mens bandet turnerte p\u00c3\u00a5 kryss og tvers i USA<\/a> som Canada for \u00c3\u00a5 promotere seg selv.
\nGene Simmons<\/a> sa i ettertid at det f\u00c3\u00b8ltes som om man lettet og samtidig ble dratt ned i bunnen av et sv\u00c3\u00b8mmebasseng.<\/p>\n

Det var ikke mye glamour den f\u00c3\u00b8rste tiden med lange reiser i stasjonsvogn og bandmedlemmene byttet p\u00c3\u00a5 \u00c3\u00a5 sove bak i bilen. Det gikk i hamburgere<\/a> og b\u00c3\u00b8nner p\u00c3\u00a5 veikroer, gj\u00c3\u00b8re sitt forn\u00c3\u00b8dne i veikanten og leve enkelt. P\u00c3\u00a5 underkant av 600 kroner i uken s\u00c3\u00a5 var det et smalt liv. Ville de lykkes som band?
\nTvilen var der.<\/p>\n

Litt p\u00c3\u00a5 kanten<\/strong><\/p>\n

P\u00c3\u00a5 «The Mike Douglas Show<\/a>» 19 februar samme \u00c3\u00a5r s\u00c3\u00a5 opptr\u00c3\u00a5dte KISS med l\u00c3\u00a5tene «Nothin to Lose», «Firehouse<\/a>» og «Black Diamond». P\u00c3\u00a5 den tiden visste ikke Amerika hvor episke og legendariske disse l\u00c3\u00a5tene skulle bli i ettertid. Ti dager senere opptr\u00c3\u00a5dte de p\u00c3\u00a5 nytt med «Firehouse». I en samtale med
\nMike Douglas <\/a>s\u00c3\u00a5 tok Gene Simmons igjen regien og proklamerte seg selv som Djevelens inkarnasjon.<\/p>\n

Reaksjonene lot ikke vente p\u00c3\u00a5 seg i publikummet. Totie Fields<\/a> som ogs\u00c3\u00a5 var gjest p\u00c3\u00a5 showet mente det ville v\u00c3\u00a6rt mer moro om Simmons bare var en «snill j\u00c3\u00b8disk gutt<\/a>» for ingen lar seg narre av nesen din. Det ble vitset bort. Men allikevel s\u00c3\u00a5 var fr\u00c3\u00b8et s\u00c3\u00a5dd. N\u00c3\u00a5 ble KISS et p\u00c3\u00a5begynnende samtalemne.<\/p>\n

Tr\u00c3\u00a5tt salg<\/strong><\/p>\n

Til tross for konstant turnering s\u00c3\u00a5 gikk det tr\u00c3\u00a5tt med platesalget. Bare 75.000 kopier ble solgt av debutalbumet og Casablanca Records<\/a> tapte penger i ekspressfart. Midt under turneen bestemmer bandet seg likegodt for \u00c3\u00a5 spille inn sitt andre album «Hotter Than Hell<\/a>«. Det kom ut i oktober 1974. Singelen «Let Me Go, Rock`n Roll» kom ikke lenger opp en p\u00c3\u00a5 100. plass p\u00c3\u00a5 Billboards.<\/p>\n

Da grep Neil Bogart inn og det ble en «samling i b\u00c3\u00a5nn». Turneen var over. N\u00c3\u00a5 skulle et nytt studioalbum slippes. Det litt grumsete lydbildet ble byttet ut med et med pop-rocket og lysere-muntrere lydbilde. Ren lyd og catchy toner.<\/p>\n

Snuoperasjonen<\/strong><\/p>\n

En ting var at forandringer kan fryde, en annen ting var at n\u00c3\u00a5 skulle ting snu. «Dressed To Kill<\/a>» ble sluppet 19. mars 1975 og klarte seg mye bedre p\u00c3\u00a5 hitlistene. Og s\u00c3\u00a5 da? Jo, det inneholdt ogs\u00c3\u00a5 l\u00c3\u00a5ten «Rock and Roll All Nite<\/a>\u00c2\u00bb. Som tidsnok skulle bli en av bandets signaturl\u00c3\u00a5ter. Men Bogart hadde
\nsamtidig gitt KISS et ess i ermet.
\n