{"id":11519,"date":"2018-05-31T21:00:39","date_gmt":"2018-05-31T19:00:39","guid":{"rendered":"http:\/\/stripa.nu\/?p=11519"},"modified":"2025-01-06T18:05:51","modified_gmt":"2025-01-06T17:05:51","slug":"hva-er-metro","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stripa.nu\/?p=11519","title":{"rendered":"Hva er metro?"},"content":{"rendered":"<p>Hva er egentlig metro? Hvordan virker det? Det er et skinneg\u00e5ende <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Public_transport\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">transportmiddel<\/a> som hovedsakelig finnes i tett <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Urban_area\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">befolkede<\/a> storbyer. Det har h\u00f8y kapasitet, like h\u00f8y servicefrekvens og er adskilt fra andre transportmidler.<br \/>\n<!--more--><\/p>\n<p>Definisjonsmessig s\u00e5 finnes det 219 <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/List_of_metro_systems\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">metrosystemer<\/a> i drift i verden.<br \/>\n<span id=\"more-12180\"><\/span><\/p>\n<p><strong>Ett og samme<\/strong><\/p>\n<p>Ordet metro er opprinnelig fra metropolis og er gresk. Det betyr &laquo;moderby&raquo;. I 1863 s\u00e5 tok London det et skritt videre. <a href=\"http:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/London_Underground\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">London Underground<\/a>. Det begynte som Metropolitan Railway og ble standard for det vi idag kjenner. T-banen, Tunnelbanan, <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Berlin_U-Bahn\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">U-Bahn<\/a>, Underground, Subway og Metro. Mange navn for akkurat det samme.<br \/>\n<img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignleft wp-image-11552 size-full\" title=\"Ett T-banesett ved en stasjon som er halv utend\u00f8rs og halv innend\u00f8rs. Foto: T-Banenerd.\" src=\"http:\/\/stripa.nu\/wp-content\/uploads\/2018\/05\/Img_5257-01.jpg\" alt=\"\" width=\"678\" height=\"381\" srcset=\"https:\/\/stripa.nu\/wp-content\/uploads\/2018\/05\/Img_5257-01.jpg 678w, https:\/\/stripa.nu\/wp-content\/uploads\/2018\/05\/Img_5257-01-300x169.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 678px) 100vw, 678px\" \/><\/p>\n<p>I <a href=\"http:\/\/www.oslo.kommune.no\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Oslo<\/a> har man brukt navnet s\u00e5 langt tilbake som til 1894. T-banen kj\u00f8rer med eller uten gummihjul.<br \/>\nP\u00e5 <a href=\"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Str%C3%B8mskinne\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">str\u00f8mskinner<\/a>. Med eller uten planoverganger. Under jorden s\u00e5vel som over jorden. Daglig frakter den millionervis av mennesker fra A til B og tilbake igjen. Over hele verden.<\/p>\n<p>Som allerede nevnt finnes det 219 av dem i drift. Mens 32 er n\u00e5 under utbygging. Over 13.500 <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Kilometre\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">km<\/a> med skinnegang og 13000+ metrostasjoner inne som utend\u00f8rs.<strong><br \/>\n<\/strong><\/p>\n<p><strong>Effektivt transportmiddel<\/strong><\/p>\n<p>Jernbanen kom til kort og trikken ble for enkel. Buss heftes av annen trafikk. Derfor er metro en ener.<br \/>\nAt den ikke deler skinnegang med noen annen trafikk. Det gj\u00f8r at den blir effektiv som transportmiddel. Til vanlig trafikk s\u00e5vel som ekspresstrafikk og spesielle ruter (<a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Skip-stop\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">skip-stop<\/a> og rushtidsl\u00f8sninger). Storbyer som New York City, London, Paris, <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Moscow_Metro\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">Moskva<\/a>, Milano, Roma og Dubai drar nytte av dette.<\/p>\n<p>Det binder by og befolkningen der sammen. Nesten 1\/3 av verdens befolkning bruker daglig metroen. Det forteller litt om dens viktighet. En annen ting er at man venter aldri lenger enn 15 minutter p\u00e5<br \/>\n<a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Headway\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">neste<\/a> avgang.<\/p>\n<p><strong>Noen av metroens egenskaper<\/strong>:<\/p>\n<p>Det er mange argumenter for \u00e5 bruke metroen. Noen av de viktigste er:<\/p>\n<p>\u2022 Lang levetid. Der Trikk eller jernbane m\u00e5 legges ned, s\u00e5 slipper <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Rapid_transit\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">T-banen<\/a> dette.<br \/>\n\u2022 Ikke avhengig av annen trafikk.<br \/>\n\u2022 I <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Urban_area\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">tett befolkede<\/a> omr\u00e5der g\u00e5r den under jorden i <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Tunnel\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">tunnel<\/a>.<br \/>\n\u2022 Kj\u00f8rer direkte p\u00e5 skinnegang eller bruker <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Rubber-tyred_metro\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">gummihjul<\/a>.<br \/>\n\u2022 Som regel <a href=\"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Tunnelbane\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">dobbeltspor<\/a>. Med tog og trikk er ikke det alltid tilfelle.<br \/>\n\u2022 Mulighet for 3 og 4 spor ogs\u00e5. I feks <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/New_York_City_Subway\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">New York City Subway<\/a> er dette vanlig.<br \/>\n\u2022 Pendelkj\u00f8ring p\u00e5 hver sin side av byen.<br \/>\n\u2022 Kort avstand mellom <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Metro_station\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">stasjoner<\/a>.<br \/>\n\u2022 T-banevogner er bedre enn trikk og buss.<br \/>\n\u2022 Trafikk i <a href=\"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Fellestunnelen\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">fellestunnel<\/a>.<br \/>\n\u2022 Hyppige avganger.<br \/>\n\u2022 Best for milj\u00f8et.<br \/>\n\u2022 Som regel str\u00f8mskinne. Unntak er <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Shanghai_Metro\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">Shanghai<\/a> og Singapore der man har luftledning.<\/p>\n<p>\u2022 <a href=\"http:\/\/stripa.nu\/?p=13156\">Hvordan ble metroen til<\/a> (<a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Rapid_transit\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">ekstern<\/a>)<\/p>\n<p>\u2022 <a href=\"http:\/\/www.stripa.nu\/\">Hjem<\/a> \u2022 <a href=\"https:\/\/stripa.nu\/?p=16113\">Fakta<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<div class=\"mh-excerpt\"><p>Hva er egentlig metro? Hvordan virker det? Det er et skinneg\u00e5ende transportmiddel som hovedsakelig finnes i tett befolkede storbyer. Det har h\u00f8y kapasitet, like h\u00f8y servicefrekvens og er adskilt fra andre transportmidler.<\/p>\n<\/div>","protected":false},"author":3,"featured_media":11556,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[6217],"tags":[2666,10964,17,468,725,2637,2983,5055,7359,8907,3022,12079,2677,528,28,487,196,199,10113,10114,2408,1361,1744,4168,4170,1466,542,916,4369,4370,417,206,207,157,2667,10966,1575,491,9764,155,324,238,10130,2668,172,1320,159,13,69,10134,68,10963,4329,1486,1942,198,5002,4337,4336,358,357,583,457,61,10967,16,2669,2670,686,2012,187,10969,7231,2671,2672,2967,2396,5800,10968,1113,4267,247,2673,6,212,246,213,12,1324,1325,2676,8451,2674,197,195,10965,2655,2675,107,101,2665,2664,371,7785,10192],"class_list":{"0":"post-11519","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-undergrunn","8":"tag-2666","9":"tag-10964","10":"tag-17","11":"tag-468","12":"tag-725","13":"tag-2637","14":"tag-2983","15":"tag-5055","16":"tag-7359","17":"tag-8907","18":"tag-3022","19":"tag-12079","20":"tag-a-til-b","21":"tag-afrika","22":"tag-aktuelt","23":"tag-amerika","24":"tag-berlin","25":"tag-berlin-u-bahn","26":"tag-broeff","27":"tag-broeffebroeff","28":"tag-broh","29":"tag-bruff","30":"tag-bruh","31":"tag-brutah","32":"tag-daddah","33":"tag-daglidags","34":"tag-dagligdags","35":"tag-dagliglivet","36":"tag-dubai","37":"tag-dubai-metro","38":"tag-england","39":"tag-eu","40":"tag-europa","41":"tag-fakta","42":"tag-fellestunnel","43":"tag-forente-arabiske-emirater","44":"tag-frankrike","45":"tag-fritid","46":"tag-globalt","47":"tag-historie","48":"tag-historikk","49":"tag-hobby","50":"tag-hoeykultur","51":"tag-hva-metro-er","52":"tag-hverdagsliv","53":"tag-italia","54":"tag-kina","55":"tag-kollektivtrafikk","56":"tag-kultur","57":"tag-kultur-og-saant","58":"tag-kulturgreier","59":"tag-la-meetro","60":"tag-latin-amerika","61":"tag-london","62":"tag-london-underground","63":"tag-metro","64":"tag-milano","65":"tag-moskva","66":"tag-moskva-metro","67":"tag-new-york-city","68":"tag-new-york-city-subway","69":"tag-nord-amerika","70":"tag-norden","71":"tag-norge","72":"tag-oest-asia","73":"tag-oslo","74":"tag-paris","75":"tag-paris-metro","76":"tag-reise","77":"tag-roma","78":"tag-russland","79":"tag-sentral-asia","80":"tag-sentral-amerika","81":"tag-shanghai","82":"tag-shanghai-metro","83":"tag-sis","84":"tag-sistah","85":"tag-skip-stop","86":"tag-soer-asia-scandinavia","87":"tag-statisk-innhold","88":"tag-statisk-side","89":"tag-stockholm","90":"tag-stockholms-tunnelbana","91":"tag-stripa","92":"tag-subway","93":"tag-sverige","94":"tag-t-bane","95":"tag-t-banen","96":"tag-t-banen-i-oslo","97":"tag-t-banen-i-oslo-og-akershus","98":"tag-transport","99":"tag-tunnelbana","100":"tag-tunnelbanan","101":"tag-tyskland","102":"tag-u-bahn","103":"tag-uae","104":"tag-underground","105":"tag-undergrunnen","106":"tag-usa","107":"tag-verden","108":"tag-verdens-storbyer","109":"tag-vest-asia","110":"tag-web","111":"tag-webed","112":"tag-webside"},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11519","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=11519"}],"version-history":[{"count":44,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11519\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":43517,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/11519\/revisions\/43517"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/11556"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=11519"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=11519"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=11519"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}