{"id":13156,"date":"2019-02-10T16:00:37","date_gmt":"2019-02-10T15:00:37","guid":{"rendered":"http:\/\/stripa.nu\/?p=13156"},"modified":"2025-01-06T18:08:25","modified_gmt":"2025-01-06T17:08:25","slug":"metroens-historie-1-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stripa.nu\/?p=13156","title":{"rendered":"Metroens tilblivelse (1\/2)"},"content":{"rendered":"

Metroen<\/a> er en avl\u00f8per av jernbanen. Den kom f\u00f8rste gang i bruk i 1813. Mens verdens byer ble til og veksten begynte p\u00e5 1870-tallet. Man forstod da at et mer effektivt transportmiddel<\/a> som bandt byer sammen, m\u00e5tte til. Stikkord var: h\u00f8y kapasitet og servicefrekvens.<\/p>\n

Det var slik metroen ble til. Den finnes gjerne i tett befolkede storbyer og <\/span>og omr\u00e5der<\/a>.<\/p>\n

Skiller seg ut<\/strong>:<\/p>\n

\u2022 Metroen<\/a> har mange navn.
\n\u2022 De mest kjente er: Metro, Tube<\/a>, T-bane, U-Bahn eller Subway.
\n\u2022 Metro skiller seg ut fra andre transportyper.
\n\u2022 Fordi den ikke deler linje med noen.
\n\u2022 Metroen er for det meste h\u00f8yreg\u00e5ende<\/a>.
\n\u2022 Det meste av driften foreg\u00e5r under bakken<\/a>.
\n\u2022 Buss, trikk<\/a> eller tog vil aldri v\u00e6re like effektivt.
\n\u2022 Avgangene er hyppige og ofte nede i fem minutters intervall.<\/p>\n

Annen struktur<\/strong>:<\/p>\n

\u2022 Jernbanen<\/a> trafikkrer ofte p\u00e5 lengre strekninger.
\n\u2022 Det betyr mer \u00e5pen mark og driftsforstyrrelser.
\n\u2022 Metroen trafikkerer i forstadene<\/a> og bybildet.
\n\u2022 Skinnegang, topografi, tunneler og stasjoner<\/a> er annerledes bygget.
\n\u2022 De kan takle mer trafikk og h\u00f8yere frekvenser.
\n\u2022 Strukturen er annerledes og mer moderne<\/a>.<\/p>\n

I begynnelsen<\/strong>:<\/p>\n

\u2022 Var tanken bak det hele en stormetropol.
\n\u2022 Det spilte inn for metroens<\/a> tilblivelse.
\n\u2022 I London<\/a> begynte utviklingen i 1863.
\n\u2022 Det skulle bli verdens f\u00f8rste metrosystem<\/a>.
\n\u2022 Den spesielle byggeteknikken ga tubeformede<\/a> tunneler.
\n\u2022 Derav kom klengenavnet «The Tube».
\n\u2022 Dampdrevne<\/a> lokomotiv trafikkerte i begynnelsen.
\n\u2022 Etterhvert kom togmateriale<\/a> som br\u00e5ket og forurenset mindre.
\n\u2022 Moderne skinnegang som ga lavt str\u00f8mforbruk, kom.<\/p>\n

Ideen spredte seg<\/strong>:<\/p>\n

\u2022 Neste ut var New York City<\/a>.
\n\u2022 Dampdrift ga d\u00e5rlig luft og ubehag ved \u00e5 oppholde seg p\u00e5 stasjoner<\/a>.
\n\u2022 Det ble besluttet \u00e5 bygge et system dels over<\/a> bakken.
\n\u2022 I 1868<\/a> ble den f\u00f8rste h\u00f8ybanen \u00e5pnet.
\n\u2022 Den l\u00f8ste mange problemer. Men ikke alle.
\n\u2022 Systemene var s\u00e5rbare for str\u00f8mbrudd<\/a>.
\n\u2022 Etter kom Berlin med Berlin U-Bahn<\/a> og s\u00e5 Paris med Paris Metro.
\n\u2022 De overnevnte byene slet med mange str\u00f8mbrudd.
\n\u2022 For \u00e5 omg\u00e5 problemene tok man i bruk diseldrevne arbeidstog<\/a>.
\n\u2022 Ideen om et metrosystem<\/a> spredte seg som ild i t\u00f8rt gress.
\n\"\"
\nDet var starten p\u00e5 en helt ny tid i verden<\/a> og sikker kilde til vekst s\u00e5vel som \u00f8konomisk vekst<\/a>.<\/p>\n

\u2022 Hjem<\/a> \u2022 Metro<\/a> \u2022 Side 2<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Metroen er en avl\u00f8per av jernbanen. Den kom f\u00f8rste gang i bruk i 1813. Mens verdens byer ble til og veksten begynte p\u00e5 1870-tallet. Man forstod da at et mer effektivt transportmiddel som bandt byer […]<\/a><\/p>\n<\/div>","protected":false},"author":3,"featured_media":15902,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[6217],"tags":[10971,2666,10972,10970,7225,4311,2637,2983,5055,7359,8907,3022,12079,28,487,196,199,10113,10114,2408,1361,1744,4168,4170,1466,542,916,417,206,207,157,1575,491,9764,155,324,238,10130,2668,1503,172,1556,13,69,10134,68,1486,1942,198,4263,10973,4169,548,358,357,61,16,2669,2670,686,1113,4267,6,212,213,12,3598,2676,4134,8451,2674,197,195,2655,2675,4254,107,101,2665,4255,371,7785,10192],"class_list":{"0":"post-13156","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-undergrunn","8":"tag-10971","9":"tag-2666","10":"tag-10972","11":"tag-1870s","12":"tag-1900s","13":"tag-4311","14":"tag-2637","15":"tag-2983","16":"tag-5055","17":"tag-7359","18":"tag-8907","19":"tag-3022","20":"tag-12079","21":"tag-aktuelt","22":"tag-amerika","23":"tag-berlin","24":"tag-berlin-u-bahn","25":"tag-broeff","26":"tag-broeffebroeff","27":"tag-broh","28":"tag-bruff","29":"tag-bruh","30":"tag-brutah","31":"tag-daddah","32":"tag-daglidags","33":"tag-dagligdags","34":"tag-dagliglivet","35":"tag-england","36":"tag-eu","37":"tag-europa","38":"tag-fakta","39":"tag-frankrike","40":"tag-fritid","41":"tag-globalt","42":"tag-historie","43":"tag-historikk","44":"tag-hobby","45":"tag-hoeykultur","46":"tag-hva-metro-er","47":"tag-hverdagslig","48":"tag-hverdagsliv","49":"tag-hverdagslivet","50":"tag-kollektivtrafikk","51":"tag-kultur","52":"tag-kultur-og-saant","53":"tag-kulturgreier","54":"tag-london","55":"tag-london-underground","56":"tag-metro","57":"tag-metroens-tilblivelse","58":"tag-metropolis","59":"tag-mutah","60":"tag-nett","61":"tag-new-york-city","62":"tag-new-york-city-subway","63":"tag-norge","64":"tag-oslo","65":"tag-paris","66":"tag-paris-metro","67":"tag-reise","68":"tag-statisk-innhold","69":"tag-statisk-side","70":"tag-stripa","71":"tag-subway","72":"tag-t-bane","73":"tag-t-banen","74":"tag-the-tube","75":"tag-transport","76":"tag-tube","77":"tag-tunnelbana","78":"tag-tunnelbanan","79":"tag-tyskland","80":"tag-u-bahn","81":"tag-underground","82":"tag-undergrunnen","83":"tag-undergrunnsbane","84":"tag-usa","85":"tag-verden","86":"tag-verdens-storbyer","87":"tag-verdensmetropoler","88":"tag-web","89":"tag-webed","90":"tag-webside"},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/13156","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=13156"}],"version-history":[{"count":52,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/13156\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":39117,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/13156\/revisions\/39117"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/15902"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=13156"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=13156"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=13156"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}