{"id":16034,"date":"2019-05-05T21:10:51","date_gmt":"2019-05-05T19:10:51","guid":{"rendered":"http:\/\/stripa.nu\/?p=16034"},"modified":"2025-01-06T18:10:04","modified_gmt":"2025-01-06T17:10:04","slug":"metroens-historie-2-3","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stripa.nu\/?p=16034","title":{"rendered":"Metroens historie (2\/3)"},"content":{"rendered":"<p>Nok engang s\u00e5 er \u00e5ret 1897 og vi er n\u00e5 p\u00e5 det amerikanske kontinentet. <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/1900s_(decade)\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">1900 tallet<\/a> sto for d\u00f8r og ventet p\u00e5 sin tur. I <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Europe\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Europa<\/a> fortsatte utvikingen. Det gikk fremover og tidsperiodene n\u00e6rmest flettet seg inn i hverandre.<br \/>\n<!--more--><\/p>\n<p>I Amerika som i Europa, vokste byene frem.<br \/>\nBehovet for rask <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Rapid_transit\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">skinneg\u00e5ende<\/a> trafikk \u00f8kte.<\/p>\n<p><strong>Utviklingen i Amerika<\/strong>:<\/p>\n<p>\u2022 Boston var faktisk f\u00f8rst ute i USA med <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Tremont_Street_Subway\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">T-banetunneler<\/a>.<br \/>\n\u2022 Dette g\u00e5r helt tilbake til <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/1897\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">1897<\/a>.<br \/>\n\u2022 Det startet med tunnel tilpasset for kun fire vogntog.<br \/>\n\u2022 P\u00e5 to-stasjoner. I Sentrum av <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Boston\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">byen<\/a>.<br \/>\n\u2022 Den er fortsatt del av <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Massachusetts_Bay_Transportation_Authority#Subway\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">metroen<\/a> og <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Green_Line_%28MBTA%29\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">Green Line<\/a>.<br \/>\n\u2022 Lettmetro ble senere til full <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Rapid_transit\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">metro<\/a>, i takt med byens vekst.<br \/>\n\u2022 <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Chicago_%22L%22\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Chicago L<\/a> er allerede nevnt og er et unikt metrosystem.<br \/>\n\u2022 N\u00e6rmest et landemerke og varemerke i <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Chicago\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Chicago<\/a>. Imponerende.<br \/>\n\u2022 I 1904 s\u00e5 \u00e5pnet <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/New_York_City_Subway\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">New York City Subway<\/a>.<br \/>\n\u2022 Metrosystemet i verden med stor M.<br \/>\n\u2022 Sm\u00e5 uavhengige selskaper fra sentrum og <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/City_Hall_%28IRT_Lexington_Avenue_Line%29\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">City Hall<\/a> til 145th Street.<br \/>\n\u2022 S\u00e5 skj\u00f8t utbyggingen fart til <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Brooklyn\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Brooklyn<\/a>, Queens og Bronx.<br \/>\n\u2022 Deretter til Manhattan og helt til <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Staten_Island_Railway\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Staten Island<\/a>.<br \/>\n\u2022 I 1972 kom <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Bay_Area_Rapid_Transit\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">BART<\/a> i San Francisco og <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Washington_Metro\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">DC Metro<\/a> i Washington D.C.<br \/>\n\u2022 Disse er <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/United_States\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">USA<\/a>s mest fremtrende metrosystemer.<br \/>\n\u2022 Det oppgraderes og bygges fortsatt.<br \/>\n<img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignleft wp-image-16130 size-full\" title=\"Et fire-vognssett i L-3200 serien n\u00e6rmer seg Quincy. Foto: Rene Schwietzke.\" src=\"http:\/\/stripa.nu\/wp-content\/uploads\/2019\/05\/Chicago_L_-_Flickr_-_ReneS_3.jpg\" alt=\"\" width=\"678\" height=\"381\" srcset=\"https:\/\/stripa.nu\/wp-content\/uploads\/2019\/05\/Chicago_L_-_Flickr_-_ReneS_3.jpg 678w, https:\/\/stripa.nu\/wp-content\/uploads\/2019\/05\/Chicago_L_-_Flickr_-_ReneS_3-300x169.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 678px) 100vw, 678px\" \/><\/p>\n<p><strong>Ogs\u00e5 liv i Mellom-Amerika<\/strong>:<\/p>\n<p>\u2022 P\u00e5 den s\u00f8rlige halvkulen var <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Buenos_Aires_Underground\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Buenos Aires<\/a> f\u00f8rst ut i 1913.<br \/>\n\u2022 Opprinnelig som underjordisk <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Trams_in_Buenos_Aires\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">trikk<\/a>.<br \/>\n\u2022 Den gikk s\u00e5 over til <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Rapid_transit\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Metro<\/a>.<br \/>\n\u2022 <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Mexico_City_Metro\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Mexico City<\/a> Metro kom i 1969.<br \/>\n\u2022 <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Santiago_Metro\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Santiago Metro<\/a> ble \u00e5pnet i 1975.<br \/>\n\u2022 <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Caracas_Metro\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Caracas Metro<\/a> s\u00e5 dagens lys i 1982.<br \/>\n\u2022 Brasil har metrosystem i <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/S%C3%A3o_Paulo_Metro\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">S\u00e2o Paulo<\/a>.<br \/>\n\u2022 Men ogs\u00e5 i <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Rio_de_Janeiro_Metro\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Rio De Janeiro<\/a>, Belo Horizonte, Recife og Porto Alegre.<br \/>\n\u2022 Colombia har ogs\u00e5 metro i <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Medell%C3%ADn_Metro\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Medellin<\/a>.<\/p>\n<p><strong>Ny utvikling i Europa<\/strong>:<\/p>\n<p>\u2022 Etter <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/World_War_II\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">annen verdenskrig<\/a> fortsatte utviklingen i Europa.<br \/>\n\u2022 <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Madrid_Metro\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Madrid Metro<\/a> ble \u00e5pnet i 1919.<br \/>\n\u2022 Fem \u00e5r senere stod <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Madrid_Metro\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Barcelona Metro<\/a> klart. I 1924.<br \/>\n\u2022 I 1935 kom Nord-\u00d8st Asia og Russland p\u00e5 kartet. Med <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Moscow_metro\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Moskva Metro<\/a>.<br \/>\n\u2022 Kjent for sine helt fantastiske metrostasjoner. Et nytt kapittel i historien.<br \/>\n\u2022 <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Saint_Petersburg_Metro\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">St. Petersburg Metro<\/a> kom p\u00e5 banen i 1955.<br \/>\n\u2022 <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Lisbon_Metro\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Lisboa Metro<\/a> i 1959 og Kiev Metro i 1960.<br \/>\n\u2022 <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Tyne_and_Wear_Metro\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Tyne and Wear Metro<\/a> i Newcastle ble \u00e5pnet i 1980.<br \/>\n\u2022 For \u00e5 nevne noen. Verdens <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/List_of_metro_systems\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">metrosystemer<\/a> ble bygget og bygges stadig.<\/p>\n<p>\u2022 <a href=\"http:\/\/www.stripa.nu\/\">Hjem<\/a> \u2022 <a href=\"http:\/\/stripa.nu\/?p=15997\">Side 1<\/a> \u2022 <a href=\"http:\/\/stripa.nu\/?p=16036\">Side 3<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<div class=\"mh-excerpt\"><p>Nok engang s\u00e5 er \u00e5ret 1897 og vi er n\u00e5 p\u00e5 det amerikanske kontinentet. 1900 tallet sto for d\u00f8r og ventet p\u00e5 sin tur. I Europa fortsatte utvikingen. Det gikk fremover og tidsperiodene n\u00e6rmest flettet <a class=\"mh-excerpt-more\" href=\"https:\/\/stripa.nu\/?p=16034\" title=\"Metroens historie (2\/3)\">[&#8230;]<\/a><\/p>\n<\/div>","protected":false},"author":3,"featured_media":16118,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[6217],"tags":[11214,11213,11212,4310,10519,7226,7225,4311,8773,4332,4333,4338,3413,4341,4342,4319,641,2251,2124,2637,2983,5055,7359,8907,3022,12079,2677,28,487,11238,4334,4315,11224,3701,4308,5726,2408,2244,1870,1361,1744,4168,4257,4258,4259,4260,11231,11232,11230,4316,4170,542,3744,417,206,207,157,1575,491,4261,4262,155,324,238,10130,2668,1503,172,1556,4700,13,69,10134,68,4329,4343,4344,1486,1942,4330,4331,2767,11223,4317,4318,198,4263,3656,4313,4314,4337,4336,4169,358,357,2116,11222,11237,457,61,355,10967,11234,16,2669,2670,4345,2420,686,11225,11226,187,11235,11236,2052,11228,11229,2967,2396,62,10975,768,4339,4340,4312,4266,1113,4267,3068,6,11219,212,213,12,11221,2676,3076,4274,11227,4346,197,195,2655,2675,4254,4264,107,11233,101,2665,4255,3743,371,7785,10192],"class_list":{"0":"post-16034","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-undergrunn","8":"tag-1800-aarene","9":"tag-1800-tallet","10":"tag-1800s","11":"tag-4310","12":"tag-1900-aarene","13":"tag-1900-tallet","14":"tag-1900s","15":"tag-4311","16":"tag-8773","17":"tag-4332","18":"tag-4333","19":"tag-4338","20":"tag-3413","21":"tag-4341","22":"tag-4342","23":"tag-4319","24":"tag-641","25":"tag-2251","26":"tag-2124","27":"tag-2637","28":"tag-2983","29":"tag-5055","30":"tag-7359","31":"tag-8907","32":"tag-3022","33":"tag-12079","34":"tag-a-til-b","35":"tag-aktuelt","36":"tag-amerika","37":"tag-amerika-argentina","38":"tag-barcelona-metro","39":"tag-bart","40":"tag-bay-area-rapid-transit","41":"tag-boston","42":"tag-boston-metro","43":"tag-brasil","44":"tag-broh","45":"tag-bronx","46":"tag-brooklyn","47":"tag-bruff","48":"tag-bruh","49":"tag-brutah","50":"tag-budapest","51":"tag-budapest-metro","52":"tag-buenos-aires","53":"tag-buenos-aires-underground","54":"tag-caracas","55":"tag-caracas-metro","56":"tag-chile","57":"tag-colombia","58":"tag-daddah","59":"tag-dagligdags","60":"tag-dc-metro","61":"tag-england","62":"tag-eu","63":"tag-europa","64":"tag-fakta","65":"tag-frankrike","66":"tag-fritid","67":"tag-glasgow","68":"tag-glasgow-subway","69":"tag-historie","70":"tag-historikk","71":"tag-hobby","72":"tag-hoeykultur","73":"tag-hva-metro-er","74":"tag-hverdagslig","75":"tag-hverdagsliv","76":"tag-hverdagslivet","77":"tag-irt-lexington-avenue-line","78":"tag-kollektivtrafikk","79":"tag-kultur","80":"tag-kultur-og-saant","81":"tag-kulturgreier","82":"tag-latin-amerika","83":"tag-lisboa","84":"tag-lisboa-metro","85":"tag-london","86":"tag-london-underground","87":"tag-madrid","88":"tag-madrid-metro","89":"tag-manhattan","90":"tag-mbta","91":"tag-medellin","92":"tag-medellin-metro","93":"tag-metro","94":"tag-metroens-tilblivelse","95":"tag-mexico","96":"tag-mexico-city","97":"tag-mexico-city-metro","98":"tag-moskva","99":"tag-moskva-metro","100":"tag-mutah","101":"tag-new-york-city","102":"tag-new-york-city-subway","103":"tag-newcastle","104":"tag-nord-amrika","105":"tag-nord-oest-asia","106":"tag-norden","107":"tag-norge","108":"tag-nyc-subway","109":"tag-oest-asia","110":"tag-oest-europa","111":"tag-oslo","112":"tag-paris","113":"tag-paris-metro","114":"tag-portugal","115":"tag-queens","116":"tag-reise","117":"tag-rio-de-janeiro","118":"tag-rio-de-janeiro-metro","119":"tag-russland","120":"tag-saao-paulo","121":"tag-saao-paulo-metro","122":"tag-san-francisco","123":"tag-santiago","124":"tag-santiago-metro","125":"tag-sis","126":"tag-sistah","127":"tag-skottland","128":"tag-soer-asia","129":"tag-spania","130":"tag-st-petersburg","131":"tag-st-petersburg-metro","132":"tag-staten-island","133":"tag-statisk","134":"tag-statisk-innhold","135":"tag-statisk-side","136":"tag-storbritannia","137":"tag-stripa","138":"tag-stroemskinner","139":"tag-subway","140":"tag-t-bane","141":"tag-t-banen","142":"tag-t-banens-foedsel","143":"tag-transport","144":"tag-tuben","145":"tag-tunnelbane","146":"tag-tyne-and-wear","147":"tag-tyne-and-wear-metro","148":"tag-tyskland","149":"tag-u-bahn","150":"tag-underground","151":"tag-undergrunnen","152":"tag-undergrunnsbane","153":"tag-ungarn","154":"tag-usa","155":"tag-venezuela","156":"tag-verden","157":"tag-verdens-storbyer","158":"tag-verdensmetropoler","159":"tag-washington-d-c","160":"tag-web","161":"tag-webed","162":"tag-webside"},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/16034","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=16034"}],"version-history":[{"count":62,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/16034\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":16079,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/16034\/revisions\/16079"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/16118"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=16034"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=16034"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=16034"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}