{"id":16036,"date":"2019-04-03T21:15:50","date_gmt":"2019-04-03T19:15:50","guid":{"rendered":"http:\/\/stripa.nu\/?p=16036"},"modified":"2025-01-06T18:10:33","modified_gmt":"2025-01-06T17:10:33","slug":"metroens-historie-3-3","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stripa.nu\/?p=16036","title":{"rendered":"Metroens historie (3\/3)"},"content":{"rendered":"<p>Spranget var n\u00e5 tatt. Fra 1863 til 1960 og inn i fremtiden. Metroen var i full skala utvikling over hele verden. Parallelt s\u00e5 foregikk utvikling i de <a href=\"http:\/\/stripa.nu\/?p=21343\">nordiske<\/a> landene. I Nord-Amerika og Asia gikk det ogs\u00e5<br \/>\nunna. <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Global_city\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Verdensmetropolene<\/a> hadde &laquo;satt seg&raquo;.<br \/>\n<!--more--><\/p>\n<p>I det 21 \u00e5rhundret st\u00e5r ikke tiden stille. Det <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/List_of_metro_systems#Under_construction\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">bygges<\/a> og oppgraderes kontinuerlig.<\/p>\n<p><strong>Utvikling i Norden<\/strong>:<\/p>\n<p>\u2022 I Stockholm ble <a href=\"https:\/\/sv.wikipedia.org\/wiki\/Stockholms_tunnelbana\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">T-banen<\/a> \u00e5pnet i 1950.<br \/>\n\u2022 I Norge gikk T-banen i \u00d8st og Vest fra <a href=\"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Forstadsbane\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">forstadsbane<\/a> til T-bane.<br \/>\n\u2022 <a href=\"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/T-banen_i_Oslo\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">T-banen i Oslo-Akershus<\/a> ble \u00e5pnet i 1966. Fra 1967 til 2008 var det kontinuerlige arbeider.<br \/>\n\u2022 Idag er systemet 100 % operativt og nye <a href=\"https:\/\/www.sporveien.no\/prosjekter-og-arbeid\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">oppgraderinger<\/a> er p\u00e5 gang.<br \/>\n\u2022 <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Helsinki_Metro\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Helsinki Metro<\/a> ble \u00e5pnet i 1982 og verdens mest nordlige system.<br \/>\n\u2022 Ogs\u00e5 verdens minste med to linjer og 30 stasjoner.<br \/>\n\u2022 <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Copenhagen_Metro\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">K\u00f8benhavns Metro<\/a> er nordens mest moderne system.<br \/>\n\u2022 Med sine fire linjer og 44 systemer.<br \/>\n\u2022 Dette er ogs\u00e5 Skandinavias eneste <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Automatic_train_operation\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">f\u00f8rerl\u00f8se<\/a> system.<\/p>\n<p><strong>Oppgraderinger<\/strong>:<\/p>\n<p>\u2022 S\u00e5 og si alle verdens <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Global_city\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">storbyer<\/a> og deres metrosystemer har planer for fremtiden.<br \/>\n\u2022 Her snakker vi om sm\u00e5 og storskalaprosjekter fra <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/2025\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">2025<\/a> til 2060.<\/p>\n<p><strong>Ny utvikling i Nord-Amerika<\/strong>:<\/p>\n<p>\u2022 Utviklingen stoppet ikke opp i <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/North_America\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Nord-Amerika<\/a>.<br \/>\n\u2022 I 1954 ble <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Toronto_subway_and_RT\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Toronto Subway<\/a> \u00e5pnet.<br \/>\n\u2022 \u00c5ret etter i 1955 kom <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Montreal_Metro\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Montreal Metro<\/a> p\u00e5 banen.<br \/>\n\u2022 <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/SkyTrain_(Vancouver)\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Vancouver Skytrain<\/a> ble det tredje og \u00e5pnet i 1985.<br \/>\n\u2022 Disse utgj\u00f8r <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Canada\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Canadas<\/a> tre metrosystemer.<br \/>\n\u2022 <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Metro_Rail_%28Los_Angeles_County%29\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">Los Angeles Metrorail<\/a> ble \u00e5pnet i 1990.<br \/>\n\u2022 Dette er en blanding av metro og bybane.<\/p>\n<p>\u2022 <strong>Metroen i Asia<\/strong>:<\/p>\n<p>\u2022 <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Tokyo_Metro\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">Tokyo Metro<\/a> og Osaka var de to f\u00f8rste systemene i Japan.<br \/>\n\u2022 I henholdsvis 1927 og 1933.<br \/>\n\u2022 Senere fulgte fem andre japanske byer etter.<br \/>\n\u2022 Idag er det 17 metro og lettmetro systemer i <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Japan\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Japan<\/a>.<br \/>\n\u2022 <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Beijing_Subway\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Beijing Subway<\/a> \u00e5pnet i 1969.<br \/>\n\u2022 Idag er det 54 metrosystemer i <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/China\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Kina<\/a>.<br \/>\n\u2022 Hvilket gj\u00f8r Kina til landet med flest <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/List_of_metro_systems\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">metrosystemer<\/a>.<br \/>\n\u2022 I 1979 ble metroen \u00e5pnet i <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/MTR\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">Hong-Kong<\/a>.<br \/>\n\u2022 I India finnes metrosystemer i Kolkata, <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Delhi_Metro\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Delhi<\/a>, Mumbai og <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Hyderabad_Metro\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Hyderabad<\/a>.<br \/>\n\u2022 S\u00e5vel som i 13 andre <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Urban_rail_transit_in_India\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">indiske byer<\/a>.<\/p>\n<p><strong>Mye liv lenger s\u00f8r<\/strong>:<\/p>\n<p>\u2022 I <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/South_Korea\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">S\u00f8r-Korea<\/a> og <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/North_Korea\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Nord Korea<\/a> er det metrosystemer.<br \/>\n\u2022 <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Seoul_Metropolitan_Subway\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Seoul Metro<\/a> er det st\u00f8rste og lengste.<br \/>\n\u2022 Fem andre S\u00f8r-Koreanske <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Rapid_transit_in_South_Korea\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">byer<\/a> har metro.<br \/>\n\u2022 I Pyonguyang i Nord-Korea er det <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Pyongyang_Metro\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">metro<\/a>.<br \/>\n\u2022 I <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Taipei_Metro\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Taiwan<\/a>, Iran, Singapore og <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Mecca_Metro\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Mecca<\/a> i Saudi-Arabia er det metro.<br \/>\n\u2022 <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Dubai_Metro\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Dubai Metro<\/a> er det nyeste og mest moderne systemet.<br \/>\n\u2022 I alt finnes det metro i 18 <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Asia\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">asiatiske land<\/a>.<\/p>\n<p><strong>Afrika og Oceania<\/strong>:<\/p>\n<p>\u2022 <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Cairo_Metro\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Kairo Metro<\/a> s\u00f8rger for at Afrika ogs\u00e5 er p\u00e5 kartet sammen med <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Algiers_Metro\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Algiers Metro<\/a>.<br \/>\n\u2022 <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Sydney_Metro\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Sydney Metro<\/a> representerer Oceania.<br \/>\n\u2022 I skrivende stund bygges metrosystemer i Elfenbenskysten og <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Ulaanbaatar_Metro\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Mongolia<\/a>.<br \/>\n\u2022 S\u00e5vel som i <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Saudi_Arabia\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Saudi Arabia<\/a>. Stopper det her? Neppe.<\/p>\n<div class=\"thumbcaption\">\n<p>\u2022 <a href=\"http:\/\/www.stripa.nu\/\">Hjem<\/a> \u2022 <a href=\"http:\/\/stripa.nu\/?p=15997\">Side 1<\/a> \u2022 <a href=\"http:\/\/stripa.nu\/?p=16034\">Side 2<\/a><\/p>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<div class=\"mh-excerpt\"><p>Spranget var n\u00e5 tatt. Fra 1863 til 1960 og inn i fremtiden. Metroen var i full skala utvikling over hele verden. Parallelt s\u00e5 foregikk utvikling i de nordiske landene. I Nord-Amerika og Asia gikk det <a class=\"mh-excerpt-more\" href=\"https:\/\/stripa.nu\/?p=16036\" title=\"Metroens historie (3\/3)\">[&#8230;]<\/a><\/p>\n<\/div>","protected":false},"author":3,"featured_media":39830,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[6217],"tags":[2666,3908,4358,4272,4359,4342,4360,124,2637,2983,5055,7359,8907,3022,12079,10668,2677,528,28,487,4372,529,1433,4357,4356,10113,10114,2408,1361,1744,4168,488,4170,542,916,4364,4365,10628,4369,4370,206,207,157,1919,10966,491,9764,3411,4350,155,324,238,10130,11241,2668,172,11257,11258,4361,607,159,10340,11256,13,69,10134,68,4329,3465,4355,11245,11246,11243,11244,198,4263,11249,4353,4354,4337,4336,11240,4169,358,357,583,11253,11237,457,61,355,4327,10967,16,11255,11254,686,11225,11226,187,11228,11229,11242,2662,10969,7231,4367,2967,2396,4273,10975,11252,4266,1113,4267,247,2673,6,212,246,11247,11248,213,12,1324,1325,11251,661,606,2708,1917,4352,2676,8451,4274,195,10965,2655,2675,4254,107,4290,11239,11233,101,2665,4255,2664,3743,371,7785,10192],"class_list":{"0":"post-16036","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-undergrunn","8":"tag-2666","9":"tag-3908","10":"tag-4358","11":"tag-4272","12":"tag-4359","13":"tag-4342","14":"tag-4360","15":"tag-124","16":"tag-2637","17":"tag-2983","18":"tag-5055","19":"tag-7359","20":"tag-8907","21":"tag-3022","22":"tag-12079","23":"tag-21-aarhundret","24":"tag-a-til-b","25":"tag-afrika","26":"tag-aktuelt","27":"tag-amerika","28":"tag-arabia","29":"tag-asia","30":"tag-australia","31":"tag-beijing","32":"tag-beijing-subway","33":"tag-broeff","34":"tag-broeffebroeff","35":"tag-broh","36":"tag-bruff","37":"tag-bruh","38":"tag-brutah","39":"tag-canada","40":"tag-daddah","41":"tag-dagligdags","42":"tag-dagliglivet","43":"tag-delhi","44":"tag-delhi-metro","45":"tag-det-21-aarhundret","46":"tag-dubai","47":"tag-dubai-metro","48":"tag-eu","49":"tag-europa","50":"tag-fakta","51":"tag-finland","52":"tag-forente-arabiske-emirater","53":"tag-fritid","54":"tag-globalt","55":"tag-helsinki","56":"tag-helsinki-metro","57":"tag-historie","58":"tag-historikk","59":"tag-hobby","60":"tag-hoeykultur","61":"tag-hong-kong","62":"tag-hva-metro-er","63":"tag-hverdagsliv","64":"tag-hyderabad","65":"tag-hyderabad-metro","66":"tag-india","67":"tag-japan","68":"tag-kina","69":"tag-koebenhavn","70":"tag-koebenhavns-metro","71":"tag-kollektivtrafikk","72":"tag-kultur","73":"tag-kultur-og-saant","74":"tag-kulturgreier","75":"tag-latin-amerika","76":"tag-los-angeles","77":"tag-los-angeles-metrorail","78":"tag-mecca","79":"tag-mecca-metro","80":"tag-mekka","81":"tag-mekka-metro","82":"tag-metro","83":"tag-metroens-tilblivelse","84":"tag-mongolia","85":"tag-montreal","86":"tag-montreal-metro","87":"tag-moskva","88":"tag-moskva-metro","89":"tag-mtr","90":"tag-mutah","91":"tag-new-york-city","92":"tag-new-york-city-subway","93":"tag-nord-amerika","94":"tag-nord-korea","95":"tag-nord-oest-asia","96":"tag-norden","97":"tag-norge","98":"tag-nyc-subway","99":"tag-oceania","100":"tag-oest-asia","101":"tag-oslo","102":"tag-pyonguyang","103":"tag-pyonguyang-metro","104":"tag-reise","105":"tag-rio-de-janeiro","106":"tag-rio-de-janeiro-metro","107":"tag-russland","108":"tag-santiago","109":"tag-santiago-metro","110":"tag-saudi-arabia","111":"tag-scandinavia","112":"tag-sentral-asia","113":"tag-sentral-amerika","114":"tag-seoul-metro","115":"tag-sis","116":"tag-sistah","117":"tag-skandinavia","118":"tag-soer-asia","119":"tag-soer-korea","120":"tag-statisk","121":"tag-statisk-innhold","122":"tag-statisk-side","123":"tag-stockholm","124":"tag-stockholms-tunnelbana","125":"tag-stripa","126":"tag-subway","127":"tag-sverige","128":"tag-sydney","129":"tag-sydney-metro","130":"tag-t-bane","131":"tag-t-banen","132":"tag-t-banen-i-oslo","133":"tag-t-banen-i-oslo-og-akershus","134":"tag-taipei-metro","135":"tag-thailand","136":"tag-tokyo","137":"tag-tokyo-metro","138":"tag-toronto","139":"tag-toronto-subway","140":"tag-transport","141":"tag-tunnelbana","142":"tag-tunnelbane","143":"tag-u-bahn","144":"tag-uae","145":"tag-underground","146":"tag-undergrunnen","147":"tag-undergrunnsbane","148":"tag-usa","149":"tag-vancouver","150":"tag-vancouver-skytrain","151":"tag-venezuela","152":"tag-verden","153":"tag-verdens-storbyer","154":"tag-verdensmetropoler","155":"tag-vest-asia","156":"tag-washington-d-c","157":"tag-web","158":"tag-webed","159":"tag-webside"},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/16036","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=16036"}],"version-history":[{"count":57,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/16036\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":39829,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/16036\/revisions\/39829"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/39830"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=16036"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=16036"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=16036"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}