{"id":42299,"date":"2024-03-28T17:00:25","date_gmt":"2024-03-28T16:00:25","guid":{"rendered":"http:\/\/stripa.nu\/?p=42299"},"modified":"2025-06-29T23:26:43","modified_gmt":"2025-06-29T21:26:43","slug":"fase-1-nymane","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stripa.nu\/?p=42299","title":{"rendered":"Fase 1: Nym\u00e5ne"},"content":{"rendered":"

Det er \u00e5tte m\u00e5nefaser<\/a> som g\u00e5r fra \u00e5 v\u00e6re helt usynlig til \u00e5 bli helt opplyst. Den f\u00f8rste m\u00e5nefasen er nym\u00e5ne. N\u00e5r solen, jordkloden og m\u00e5nen st\u00e5r p\u00e5 linje med solen og jorden p\u00e5 motsatt side av m\u00e5nen<\/a>. Dette vil si at den siden vi kan se av m\u00e5nen er m\u00f8rklagt.
\n<\/p>\n

M\u00e5nen er da usynlig for oss<\/a>. Dette er fase 1.<\/p>\n

Siluetter<\/strong><\/p>\n

Vanligvis kan vi ikke se nym\u00e5nen fra jorden. Men det er unntak. To-tre ganger i \u00e5ret kommer m\u00e5nen n\u00e6r m\u00e5neknutene i sin bane. Da skaper nym\u00e5nen skygge for solstr\u00e5lene. Dette skaper solform\u00f8rkelse<\/a> p\u00e5 deler av jordkloden. Da kan nym\u00e5nen sees delvis som en silhuett foran solen. Tidligere ble dette kalt for svartm\u00e5ne. Men det m\u00e5 ikke sammenblandes med den nye terminologien for svartm\u00e5ne<\/a>.<\/p>\n

Tiden fra nym\u00e5nen g\u00e5r til neste fase, kalles for lunasjon eller en synodisk m\u00e5ned<\/a>. Den fasen varer i gjennomsnitt 29,5306 d\u00f8gn. Eller p\u00e5 godt norsk: 21 dager, 12 timer, 44 minutter og tre sm\u00e5 sekunder.<\/p>\n

For fotografen<\/strong><\/p>\n

Denne m\u00e5nefasen er bortimot umulig for den vanlige hobbyfotografen<\/a>. Fordi nym\u00e5nen ikke er synlig for det blotte \u00f8yet. Unntaket er om du omtrent gulper opp penger og har et dyrt, flott teleskop<\/a>. Da kan du muligens f\u00e5 bilder av omrisset. Men ellers? Glem det. Rett og slett.
\n\"\"
\nNoen googles\u00f8k viser kanskje bilder. Vi i Stripa<\/a> har tilgode \u00e5 f\u00e5 tatt bilder av nym\u00e5nen. Som sagt, av veldig naturlige og logiske \u00e5rsaker. Desverre. Rolling Stones sier det s\u00e5 treffende: man f\u00e5r det ikke alltid<\/a> som man vil.<\/p>\n

Symbolikk og fakta
\n<\/strong><\/p>\n

I Islam betyr voksende m\u00e5nesigd en ny m\u00e5ned<\/a>. Den brukes ogs\u00e5 i flere muslimske land sine flagg.
\nM\u00e5nen f\u00f8lger solen i den vestlige horisonten. Tidligere ble dette kalt for nym\u00e5ned<\/a>. Men det er ikke slik lenger fordi vitenskapen er kommet lenger.<\/p>\n

Vi m\u00e5 huske p\u00e5 at m\u00e5nen ikke sender ut sitt eget lys. Solen og stjernene gj\u00f8r det. Men ikke m\u00e5nen.
\nDen reflekterer bare lyset fra solen. Halve m\u00e5nen blir alltid opplyst av sollys<\/a>. Unntaket er kun under m\u00e5neform\u00f8rkelser<\/a>.<\/p>\n

Akkurat hvor mye av m\u00e5nelyset, som er reflekert sollys, vil variere fra dag til dag. Derfor kalles det for m\u00e5nefaser<\/a>.<\/p>\n

\u2022 De ulike m\u00e5nefasene<\/a><\/p>\n

\u2022 Hjem<\/a> \u2022 M\u00e5nelyst<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det er \u00e5tte m\u00e5nefaser som g\u00e5r fra \u00e5 v\u00e6re helt usynlig til \u00e5 bli helt opplyst. Den f\u00f8rste m\u00e5nefasen er nym\u00e5ne. N\u00e5r solen, jordkloden og m\u00e5nen st\u00e5r p\u00e5 linje med solen og jorden p\u00e5 motsatt […]<\/a><\/p>\n<\/div>","protected":false},"author":5,"featured_media":42406,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[6783],"tags":[5055,7359,8907,3022,12079,7661,7663,11844,28,11118,5915,10205,10204,1210,8079,10113,10114,2408,1361,1744,4168,426,6701,6691,4170,542,916,10200,10481,4303,1754,157,791,11896,11901,491,6829,238,11902,1503,172,1493,6814,160,69,68,1808,10479,4838,6786,11898,10472,10473,10269,10475,10476,10477,10464,10463,10478,186,4169,6054,6055,1584,10467,113,2801,2617,2968,548,61,11895,16,11904,2967,2396,5743,9270,11851,9269,6830,1113,4267,6,11897,11899,5195,6813,9274,1825,2487,5157,10470,101,10129,161,2847,371,7785,10192],"class_list":{"0":"post-42299","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-lalunae","8":"tag-5055","9":"tag-7359","10":"tag-8907","11":"tag-3022","12":"tag-12079","13":"tag-abc-1-2-3","14":"tag-abra-kadabra","15":"tag-ah-oisann","16":"tag-aktuelt","17":"tag-astro","18":"tag-astrologi","19":"tag-atmosphere","20":"tag-atmospherisk","21":"tag-bilder","22":"tag-boogah","23":"tag-broeff","24":"tag-broeffebroeff","25":"tag-broh","26":"tag-bruff","27":"tag-bruh","28":"tag-brutah","29":"tag-bubinga","30":"tag-bubingah","31":"tag-bubingha","32":"tag-daddah","33":"tag-dagligdags","34":"tag-dagliglivet","35":"tag-de-fire-aarstider","36":"tag-de-ulike-maanefasene","37":"tag-den-naturlige-satellitt","38":"tag-duh","39":"tag-fakta","40":"tag-faktaside","41":"tag-fase-1","42":"tag-fase-1-foto","43":"tag-fritid","44":"tag-helt-magisk","45":"tag-hobby","46":"tag-hoeykultu","47":"tag-hverdagslig","48":"tag-hverdagsliv","49":"tag-hverdagsstriper","50":"tag-informativa","51":"tag-jorden","52":"tag-kultur","53":"tag-kulturgreier","54":"tag-la-luna","55":"tag-laaere","56":"tag-luna","57":"tag-lunae","58":"tag-lunasjon","59":"tag-lyset-fra-maanen","60":"tag-maane","61":"tag-maaned","62":"tag-maanefase","63":"tag-maanefaser","64":"tag-maanelys","65":"tag-maanelyst","66":"tag-maanen","67":"tag-maanestriper","68":"tag-moro","69":"tag-mutah","70":"tag-mysterie","71":"tag-mysterium","72":"tag-natur","73":"tag-natur-og-saant","74":"tag-naturen","75":"tag-naturens-kunstverk","76":"tag-naturlig","77":"tag-naturshow","78":"tag-nett","79":"tag-norge","80":"tag-nymaane","81":"tag-oslo","82":"tag-ser-ingenting","83":"tag-sis","84":"tag-sistah","85":"tag-solen","86":"tag-solens-lys","87":"tag-solformoerkelse","88":"tag-sollys","89":"tag-solsystemet","90":"tag-statisk-innhold","91":"tag-statisk-side","92":"tag-stripa","93":"tag-svartmaane","94":"tag-synodisk-maaned","95":"tag-tellus","96":"tag-temaside","97":"tag-teori","98":"tag-universet","99":"tag-uttrykk","100":"tag-vakkert","101":"tag-vakre-maanen","102":"tag-verden","103":"tag-verden-og-saant","104":"tag-verdensrommet","105":"tag-vitenskap","106":"tag-web","107":"tag-webed","108":"tag-webside"},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/42299","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=42299"}],"version-history":[{"count":26,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/42299\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":42550,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/42299\/revisions\/42550"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/42406"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=42299"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=42299"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=42299"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}