{"id":42383,"date":"2024-04-11T21:00:06","date_gmt":"2024-04-11T19:00:06","guid":{"rendered":"http:\/\/stripa.nu\/?p=42383"},"modified":"2025-06-29T23:25:10","modified_gmt":"2025-06-29T21:25:10","slug":"fase-3-halvmane-forste-kvarter","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stripa.nu\/?p=42383","title":{"rendered":"Fase 3: Halvm\u00e5ne (f\u00f8rste kvarter)"},"content":{"rendered":"<p>Det er \u00e5tte <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Lunar_phase\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">m\u00e5nefaser<\/a> som g\u00e5r fra \u00e5 v\u00e6re helt usynlig til \u00e5 bli helt opplyst. Den tredje m\u00e5nefasen er synlig i 50 %. Dette fordi halve m\u00e5neskiven er opplyst og <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Moon\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">m\u00e5nen<\/a> har fullf\u00f8rt en kvart runde rundt jordkloden.<br \/>\n<!--more--><\/p>\n<p>I <a href=\"http:\/\/stripa.nu\/?cat=6783\">foto\u00f8ymed<\/a> vil det si at den er synlig i seks dager frem til fullm\u00e5ne.<\/p>\n<p><strong>Solen lyser opp<\/strong><\/p>\n<p>Vitenskapelig kalles denne fasen for f\u00f8rste kvarter. Vi m\u00e5 huske p\u00e5 at m\u00e5nen ikke sender ut sitt eget lys. Solen og stjernene gj\u00f8r det. Men ikke m\u00e5nen. Den reflekterer lyset fra solen. Halve m\u00e5nen blir alltid opplyst av <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Sunlight\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">sollys<\/a>. Unntaket er under <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Lunar_eclipse\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">m\u00e5neform\u00f8rkelser<\/a>.<\/p>\n<p>I denne fasen kan alts\u00e5 det <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Naked_eye\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">blotte \u00f8yet<\/a> se halvparten av m\u00e5nen. Alts\u00e5 50 %. Naturligvis s\u00e5 spiller v\u00e6ret inn. Men p\u00e5 en stjerneklar kveld s\u00e5 er dette et flott syn. For forelskede, kunstnere, <a href=\"http:\/\/stripa.nu\/?author=3\">hobbyfotografer<\/a> eller hvermandsen.<\/p>\n<p>Hvor mye av det reflekterte sollyset vi kan se p\u00e5 jorden? Det varierer fra dag til dag. Derfor kalles dette for <a href=\"https:\/\/www.timeanddate.no\/astronomi\/maanen\/maanefasene\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">m\u00e5nefaser<\/a>.<\/p>\n<p><strong>Symbolikk og fakta<\/strong><\/p>\n<p>Teknisk sett s\u00e5 varer denne fasen bare til m\u00e5nen har n\u00e5dd en kvart runde. I sin bane rundt jorden. Tiden fra fra <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/New_Moon\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">nym\u00e5ne<\/a> til nym\u00e5ne er 21 dager, 12 timer, 44 minutter og tre sm\u00e5 sekunder. En synodisk <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Synodic_month\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">lunasjon<\/a>. Denne fasen har mer en romantisk og estestisk betydning enn noe annet i forskjellige kulturer.<br \/>\n<img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignleft wp-image-42470 size-full\" title=\"N\u00e5 er m\u00e5nen halv. Alts\u00e5 50 %. Foto: Space.com\" src=\"http:\/\/stripa.nu\/wp-content\/uploads\/2024\/04\/Halvmaane-02.jpg\" alt=\"\" width=\"678\" height=\"381\" srcset=\"https:\/\/stripa.nu\/wp-content\/uploads\/2024\/04\/Halvmaane-02.jpg 678w, https:\/\/stripa.nu\/wp-content\/uploads\/2024\/04\/Halvmaane-02-300x169.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 678px) 100vw, 678px\" \/><br \/>\nI vestlig kultur er halvm\u00e5nen (det f\u00f8rste kvarter) den andre av fire hovedfaser. I tillegg til nym\u00e5ne, <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Full_moon\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">fullm\u00e5ne<\/a> og siste kvarter. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 nevne de fire mellomfasene som er: voksende m\u00e5nesigd, voksende m\u00e5ne, <a href=\"https:\/\/www.timeanddate.com\/astronomy\/moon\/waning-gibbous.html\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">minkende m\u00e5ne<\/a> i ne og minkende m\u00e5nesigd. Vakkert og forunderlig.<\/p>\n<p><strong>Synes best om kvelden<\/strong><\/p>\n<p>H\u00f8yre halvdel av m\u00e5nen synes opplyst i Norge, n\u00e5r m\u00e5nen er i s\u00f8rlig retning. Dette skjer gjerne rundt <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Sunset\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">solnedgang<\/a> og er best i oktober, november, desember, januar og februar. Da kommer ogs\u00e5 uttrykket sterkest frem. Det handler om at det er m\u00f8rkere ute. M\u00e5nen st\u00e5r opp midt p\u00e5 dagen og g\u00e5r ned midt p\u00e5 <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Night\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">natten<\/a>.<\/p>\n<p>Beste tidspunktet for fotografering eller bare \u00e5 bevitne den vakre halvm\u00e5nen er etter midnatt. I anbefalt tidsrom som nevnt ovenfor. P\u00e5 en kald h\u00f8stdag eller vinterdag blir stemningen rett og slett helt episk.<\/p>\n<p><strong>Verdt \u00e5 nevne<\/strong>: er det ogs\u00e5 tidevannet p\u00e5 jorden p\u00e5virkes av m\u00e5nen. Ved halvm\u00e5ne drar m\u00e5nen og solen i motsatt retning. <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Tide\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Tidevanns<\/a>forskjellene blir derfor mindre.<\/p>\n<p>\u2022 <a href=\"http:\/\/stripa.nu\/?p=26921\">De ulike m\u00e5nefasene<\/a><\/p>\n<p>\u2022 <a href=\"http:\/\/www.stripa.nu\">Hjem<\/a> \u2022 <a href=\"http:\/\/stripa.nu\/?page_id=12652\">M\u00e5nelyst<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<div class=\"mh-excerpt\"><p>Det er \u00e5tte m\u00e5nefaser som g\u00e5r fra \u00e5 v\u00e6re helt usynlig til \u00e5 bli helt opplyst. Den tredje m\u00e5nefasen er synlig i 50 %. Dette fordi halve m\u00e5neskiven er opplyst og m\u00e5nen har fullf\u00f8rt en <a class=\"mh-excerpt-more\" href=\"https:\/\/stripa.nu\/?p=42383\" title=\"Fase 3: Halvm\u00e5ne (f\u00f8rste kvarter)\">[&#8230;]<\/a><\/p>\n<\/div>","protected":false},"author":5,"featured_media":42469,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[6783],"tags":[17,468,725,2637,2983,5055,7359,8907,3022,12079,7661,7663,28,5915,10205,10204,1210,8079,10113,10114,2408,1361,1744,4168,426,6701,6691,4170,542,916,10200,10481,4303,1754,157,791,9945,11909,123,491,11867,6829,238,10130,1503,172,1493,6814,160,69,68,1808,10479,4838,6786,10472,10473,10269,10475,10476,10477,10464,10463,10478,186,4169,6054,6055,1584,10467,113,2801,2617,2968,548,61,16,2967,2396,5743,9270,9269,6830,1113,4267,6,5195,6813,9274,1825,2487,5157,10470,101,10129,161,2847,371,7785,10192],"class_list":{"0":"post-42383","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-lalunae","8":"tag-17","9":"tag-468","10":"tag-725","11":"tag-2637","12":"tag-2983","13":"tag-5055","14":"tag-7359","15":"tag-8907","16":"tag-3022","17":"tag-12079","18":"tag-abc-1-2-3","19":"tag-abra-kadabra","20":"tag-aktuelt","21":"tag-astrologi","22":"tag-atmosphere","23":"tag-atmospherisk","24":"tag-bilder","25":"tag-boogah","26":"tag-broeff","27":"tag-broeffebroeff","28":"tag-broh","29":"tag-bruff","30":"tag-bruh","31":"tag-brutah","32":"tag-bubinga","33":"tag-bubingah","34":"tag-bubingha","35":"tag-daddah","36":"tag-dagligdags","37":"tag-dagliglivet","38":"tag-de-fire-aarstider","39":"tag-de-ulike-maanefasene","40":"tag-den-naturlige-satellitt","41":"tag-duh","42":"tag-fakta","43":"tag-faktaside","44":"tag-fase-3","45":"tag-foerste-kvarter","46":"tag-foto","47":"tag-fritid","48":"tag-halvmaane","49":"tag-helt-magisk","50":"tag-hobby","51":"tag-hoeykultur","52":"tag-hverdagslig","53":"tag-hverdagsliv","54":"tag-hverdagsstriper","55":"tag-informativa","56":"tag-jorden","57":"tag-kultur","58":"tag-kulturgreier","59":"tag-la-luna","60":"tag-laaere","61":"tag-luna","62":"tag-lunae","63":"tag-lyset-fra-maanen","64":"tag-maane","65":"tag-maaned","66":"tag-maanefase","67":"tag-maanefaser","68":"tag-maanelys","69":"tag-maanelyst","70":"tag-maanen","71":"tag-maanestriper","72":"tag-moro","73":"tag-mutah","74":"tag-mysterie","75":"tag-mysterium","76":"tag-natur","77":"tag-natur-og-saant","78":"tag-naturen","79":"tag-naturens-kunstverk","80":"tag-naturlig","81":"tag-naturshow","82":"tag-nett","83":"tag-norge","84":"tag-oslo","85":"tag-sis","86":"tag-sistah","87":"tag-solen","88":"tag-solens-lys","89":"tag-sollys","90":"tag-solsystemet","91":"tag-statisk-innhold","92":"tag-statisk-side","93":"tag-stripa","94":"tag-tellus","95":"tag-temaside","96":"tag-teori","97":"tag-universet","98":"tag-uttrykk","99":"tag-vakkert","100":"tag-vakre-maanen","101":"tag-verden","102":"tag-verden-og-saant","103":"tag-verdensrommet","104":"tag-vitenskap","105":"tag-web","106":"tag-webed","107":"tag-webside"},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/42383","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=42383"}],"version-history":[{"count":22,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/42383\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":42549,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/42383\/revisions\/42549"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/42469"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=42383"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=42383"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=42383"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}