{"id":43745,"date":"2025-03-13T21:00:48","date_gmt":"2025-03-13T20:00:48","guid":{"rendered":"https:\/\/stripa.nu\/?p=43745"},"modified":"2025-06-30T17:17:21","modified_gmt":"2025-06-30T15:17:21","slug":"fase-6-minkende-mane","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stripa.nu\/?p=43745","title":{"rendered":"Fase 8: Minkende m\u00e5ne"},"content":{"rendered":"

I tidsrommet mellom m\u00e5nefasenes<\/a> siste kvarter og nym\u00e5ne, s\u00e5 minker m\u00e5nen. Fra at halve m\u00e5neskiven er opplyst til den tilslutt forsvinner ut av syne<\/a>. Inn i den usynlige m\u00e5nefasen: nym\u00e5ne. Her g\u00e5r det n\u00e5 fra vanskelig til n\u00e6r umulig \u00e5 ta gode m\u00e5nebilder.<\/p>\n

M\u00e5nen minker alts\u00e5 fra halvm\u00e5ne<\/a> til nym\u00e5ne<\/a>.<\/p>\n

Fra 50 % til null<\/strong><\/p>\n

Rett etter m\u00e5nefasen halvm\u00e5ne, begynner endringene. Dette er i siste kvarter og n\u00e5 kan vi bare selv halvparten av m\u00e5neskiva. Det er her mellomfasen starter og den kalles for minkende<\/a> m\u00e5nesigd. N\u00e5 er perioden her da den opplyste delen av m\u00e5neskiven stadig mindre. Tilslutt klarer ikke v\u00e5re blotte \u00f8yne<\/a> \u00e5 se den. Sola lyser opp m\u00e5nen.<\/p>\n

Fordi m\u00e5nen sender ikke ut sitt eget lys. Det gj\u00f8r bare solen<\/a> og stjernene. M\u00e5nens overflate blir derimot reflektert fra sollyset. Halve m\u00e5nen er derfor alltid opplyst av direkte lys fra solen. Akkurat som p\u00e5 jorden. Unntaket er solform\u00f8rkelser<\/a>.<\/p>\n

Hvor mye av det reflekterte sollyset vi kan se p\u00e5 jorden, varierer fra dag til dag. Dette er per definisjone de ulike m\u00e5nefasene<\/a>.<\/p>\n

Nym\u00e5ne til fullm\u00e5ne<\/strong><\/p>\n

Lunasjon. Det er tiden fra fra nym\u00e5ne<\/a> til neste nym\u00e5ne. Synodisk m\u00e5ned er et annet navn. Den varer omtrent 29,5306 d\u00f8gn. Eller 21 dager, 12 timer<\/a>, 44 minutter og tre sekunder. For \u00e5 v\u00e6re helt korrekt.
\nVi kaller det for fire hovedfaser og fire mellomfaser. N\u00e5r m\u00e5nefasene begynner, s\u00e5 er det med den usynlige nym\u00e5nen. N\u00e5r m\u00e5nen vokser til, s\u00e5 sies det at den er i ny.
\n\"\"
\nDen f\u00f8rste m\u00e5nefasen som er synlig, kalles for voksende m\u00e5nesigd. Den varer til hovedfasen halvm\u00e5ne<\/a>. I f\u00f8rste kvarter. Den delen som er opplyst av m\u00e5nen, fortsetter s\u00e5 \u00e5 vokse via mellomfasen: voksende m\u00e5ne (ny). Helt frem til tredje hovedfasen som er fullm\u00e5ne<\/a>. Tiden det tar er cirka 14 til 15 dager.<\/p>\n

S\u00e5 minkes det igjen<\/strong><\/p>\n

Ved fullm\u00e5ne s\u00e5 begynner den opplyste delen av m\u00e5nen \u00e5 minke<\/a> igjen. Dette er en konstant g\u00e5ende syklus. Som kommer og g\u00e5r. Noe vi tross alt skal v\u00e6re glade for. Alternativet finnes bare i dine verste mareritt<\/a>. M\u00e5nen er n\u00e5 i ne. Via mellomfasen minkende m\u00e5ne i (ne). Da n\u00e5r den halvm\u00e5nens siste kvarter. I denne fasen er den motsatte siden av m\u00e5nen opplyst.<\/p>\n

M\u00e5nen minker i siste m\u00e5nefase som er minkende m\u00e5nefase. F\u00f8r den igjen forsvinner inn i nym\u00e5nens<\/a> usynlighet. Solen opplyser m\u00e5nen og de forskjellige fasene styres av hvor mye lys som vises. Det er vakkert, spesielt og interessant samtidig. M\u00e5nen dekkes av et svakt lys som kalles jordskinn<\/a>.<\/p>\n

Hviken side ser vi?<\/strong><\/p>\n

Mange lurer p\u00e5 hviken side av m\u00e5nen vi ser i Norge<\/a>. Det er venstre side av m\u00e5nen vi ser her. Fordi vi er p\u00e5 den nordlige halvkulen. Skillelinjen mellom den m\u00f8rklagte<\/a> og opplyste delen av m\u00e5nen, kalles for terminator. Den befinner seg alts\u00e5 p\u00e5 venstre side.<\/p>\n

For fotografen er det greit \u00e5 vite at m\u00e5nefasene er de samme over hele verden. Prosentandelen av m\u00e5nens overflate er ogs\u00e5 den samme. Uansett hvor p\u00e5 koden<\/a> du m\u00e5tte v\u00e6re. Rotasjonen av m\u00e5nen gj\u00f8r dog at det varierer litt p\u00e5 d\u00f8gnet, hvordan m\u00e5nen ser ut i f\u00f8rste kvarter.<\/p>\n

Vi vil anta at bildene folk tar av m\u00e5nen er annerledes fra de ulike verdensdelene p\u00e5 jorden. Nettopp p\u00e5 grunn av plassering, lys og n\u00e5r p\u00e5 d\u00f8gnet dette inntreffer. Det er vakkert, moro og spennende<\/a>.<\/p>\n

\u2022 De ulike m\u00e5nefasene<\/a><\/p>\n

\u2022 Hjem<\/a> \u2022 M\u00e5nelyst<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I tidsrommet mellom m\u00e5nefasenes siste kvarter og nym\u00e5ne, s\u00e5 minker m\u00e5nen. Fra at halve m\u00e5neskiven er opplyst til den tilslutt forsvinner ut av syne. Inn i den usynlige m\u00e5nefasen: nym\u00e5ne. Her g\u00e5r det n\u00e5 fra […]<\/a><\/p>\n<\/div>","protected":false},"author":5,"featured_media":43823,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[6783],"tags":[17,468,725,2637,2983,5055,7359,8907,3022,12079,7661,11844,28,5915,10205,10204,1210,10480,11852,8079,10113,10114,2408,1361,1744,4168,426,6701,6691,4170,542,916,10200,10481,4303,1754,157,791,12215,123,491,10483,6829,238,10130,1503,172,1493,6814,160,69,68,1808,10479,4838,6786,10472,10473,10269,10475,10476,10477,10464,10463,10478,12205,186,4169,6054,6055,1584,10467,113,2801,2617,2968,548,61,16,2967,2396,5743,9270,9269,6830,1113,4267,6,10469,5195,6813,9274,1825,2487,5157,10470,101,10129,161,2847,371,7785,10192],"class_list":{"0":"post-43745","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-lalunae","8":"tag-17","9":"tag-468","10":"tag-725","11":"tag-2637","12":"tag-2983","13":"tag-5055","14":"tag-7359","15":"tag-8907","16":"tag-3022","17":"tag-12079","18":"tag-abc-1-2-3","19":"tag-ah-oisann","20":"tag-aktuelt","21":"tag-astrologi","22":"tag-atmosphere","23":"tag-atmospherisk","24":"tag-bilder","25":"tag-blaamaane","26":"tag-blodmaane","27":"tag-boogah","28":"tag-broeff","29":"tag-broeffebroeff","30":"tag-broh","31":"tag-bruff","32":"tag-bruh","33":"tag-brutah","34":"tag-bubinga","35":"tag-bubingah","36":"tag-bubingha","37":"tag-daddah","38":"tag-dagligdags","39":"tag-dagliglivet","40":"tag-de-fire-aarstider","41":"tag-de-ulike-maanefasene","42":"tag-den-naturlige-satellitt","43":"tag-duh","44":"tag-fakta","45":"tag-faktaside","46":"tag-fase-8","47":"tag-foto","48":"tag-fritid","49":"tag-fullmaane","50":"tag-helt-magisk","51":"tag-hobby","52":"tag-hoeykultur","53":"tag-hverdagslig","54":"tag-hverdagsliv","55":"tag-hverdagsstriper","56":"tag-informativa","57":"tag-jorden","58":"tag-kultur","59":"tag-kulturgreier","60":"tag-la-luna","61":"tag-laaere","62":"tag-luna","63":"tag-lunae","64":"tag-lyset-fra-maanen","65":"tag-maane","66":"tag-maaned","67":"tag-maanefase","68":"tag-maanefaser","69":"tag-maanelys","70":"tag-maanelyst","71":"tag-maanen","72":"tag-maanestriper","73":"tag-minkende-maane","74":"tag-moro","75":"tag-mutah","76":"tag-mysterie","77":"tag-mysterium","78":"tag-natur","79":"tag-natur-og-saant","80":"tag-naturen","81":"tag-naturens-kunstverk","82":"tag-naturlig","83":"tag-naturshow","84":"tag-nett","85":"tag-norge","86":"tag-oslo","87":"tag-sis","88":"tag-sistah","89":"tag-solen","90":"tag-solens-lys","91":"tag-sollys","92":"tag-solsystemet","93":"tag-statisk-innhold","94":"tag-statisk-side","95":"tag-stripa","96":"tag-supermaane","97":"tag-tellus","98":"tag-temaside","99":"tag-teori","100":"tag-universet","101":"tag-uttrykk","102":"tag-vakkert","103":"tag-vakre-maanen","104":"tag-verden","105":"tag-verden-og-saant","106":"tag-verdensrommet","107":"tag-vitenskap","108":"tag-web","109":"tag-webed","110":"tag-webside"},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/43745","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=43745"}],"version-history":[{"count":34,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/43745\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":43896,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/43745\/revisions\/43896"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/43823"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=43745"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=43745"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=43745"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}