{"id":43789,"date":"2025-03-21T19:00:32","date_gmt":"2025-03-21T18:00:32","guid":{"rendered":"https:\/\/stripa.nu\/?p=43789"},"modified":"2025-06-30T01:06:02","modified_gmt":"2025-06-29T23:06:02","slug":"fase-7-halvmanen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stripa.nu\/?p=43789","title":{"rendered":"Fase 7: Halvm\u00e5nen"},"content":{"rendered":"<p>N\u00e5r halve m\u00e5neskiven er opplyst\u00a0 og m\u00e5nen har fullf\u00f8rt trekvart runde rundt jordkloden, da har vi halvm\u00e5ne. Dette kalles Halvm\u00e5ne i siste kvarter. Halve m\u00e5nen er opplyst av <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Sun\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">solens<\/a> lys. Dette kan mennesket se med det <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Human_eye\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">blotte \u00f8yet<\/a>.<!--more--><\/p>\n<p>Dette er den fjerde av fire hovedfaser av <a href=\"https:\/\/stripa.nu\/?p=26921\">m\u00e5nefasene<\/a>.<\/p>\n<p><strong>Halvt opplyst<\/strong><\/p>\n<p>M\u00e5nen er n\u00e5 opplyst p\u00e5 50 % og dette lyses opp av solen. Fordi m\u00e5nen ikke har sitt eget lys. Bare solen og stjernene har det. M\u00e5nens overflate reflekterer sollyset. Det er verdt \u00e5 vite at m\u00e5nen alltid er <a href=\"https:\/\/c.tadst.com\/gfx\/600x337\/golden-moon.png?1\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">opplyst<\/a> av direkte solstr\u00e5ler. Akkurat som vi ser p\u00e5 jorden. Unntaket er under <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Lunar_eclipse\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">m\u00e5neform\u00f8rkelser<\/a>.<\/p>\n<p>Hvor mye av m\u00e5nelyset vi kan se fra jordkloden varierer fra dag til dag. Som tidligere nevnt spiller ogs\u00e5 v\u00e6ret inn her. Er det overskyet, regn eller <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Fog\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">t\u00e5ke<\/a>, s\u00e5 kan man bare glemme det. Det kreves lettskyet v\u00e6r og aller helst klarv\u00e6r om kvelden eller natten. Tidlig p\u00e5 v\u00e5ren eller sent p\u00e5 <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Autumn\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">h\u00f8sten<\/a> er best.<\/p>\n<p>Sett fra fotografens synsvinkel. Men alts\u00e5: det lyset vi ser som er reflektert sollys, bestemmer de ulike <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Lunar_phase\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">m\u00e5nefasene<\/a>.<\/p>\n<p><strong>Den siste hovedfasen<\/strong><\/p>\n<p>Rent teknisk sett s\u00e5 kalles dette tredje kvarter. M\u00e5nen har n\u00e5dd trekvart (3\/4) <a href=\"https:\/\/c.tadst.com\/gfx\/600x337\/phases-of-the-moon-4-no.png?1\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">runde<\/a> av sin bane rundt jordkloden. Derfor har den f\u00e5tt dette navnet. Man skal merke seg ogs\u00e5 at det er i fasene mellom nym\u00e5ne til <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Full_Moon\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">fullm\u00e5ne<\/a> de beste bildene kan tas. Fordi da ser man detaljene tydelig.<br \/>\n<img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignleft wp-image-43843 size-full\" title=\"Halvm\u00e5nen og flyet. Foto: Jason Doly, Stockphotos.\" src=\"http:\/\/stripa.nu\/wp-content\/uploads\/2025\/03\/plane-front-of-half-moon.jpg\" alt=\"\" width=\"678\" height=\"381\" srcset=\"https:\/\/stripa.nu\/wp-content\/uploads\/2025\/03\/plane-front-of-half-moon.jpg 678w, https:\/\/stripa.nu\/wp-content\/uploads\/2025\/03\/plane-front-of-half-moon-300x169.jpg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 678px) 100vw, 678px\" \/><br \/>\nMen det krever litt trening og en st\u00f8 h\u00e5nd. S\u00e5vel som et godt kamera og derav godt objektiv. Interavallet i tid fra nym\u00e5ne til neste m\u00e5ne kalles for en lunasjon. En <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Synodic_month\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">synodisk<\/a> m\u00e5ned er et annet navn. Den varer i gjennomsnitt i 29,5306 d\u00f8gn. Eller i 21 dager, 12 <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Hour\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">timer<\/a>, 44 minutter og tre sekunder.<\/p>\n<p><strong>Hviken side ser vi?<\/strong><\/p>\n<p>Mange lurer p\u00e5 hviken side av m\u00e5nen vi ser i <a href=\"http:\/\/http;\/\/www.norge.no\/\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">Norge<\/a>. Det er venstre side av m\u00e5nen vi ser her. Fordi vi er p\u00e5 den nordlige halvkulen. Skillelinjen mellom den <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Far_side_of_the_Moon\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">m\u00f8rklagte<\/a> og opplyste delen av m\u00e5nen, kalles for terminator. Den befinner seg alts\u00e5 p\u00e5 venstre side.<\/p>\n<p>For fotografen er det greit \u00e5 vite at m\u00e5nefasene er de samme over hele verden. Prosentandelen av m\u00e5nens overflate er ogs\u00e5 den samme. Uansett hvor p\u00e5 <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Earth\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">kloden<\/a> du m\u00e5tte v\u00e6re. Rotasjonen av m\u00e5nen gj\u00f8r dog at det varierer litt p\u00e5 <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Day\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">d\u00f8gnet<\/a>, hvordan m\u00e5nen ser ut i f\u00f8rste kvarter.<\/p>\n<p><strong>P\u00e5virker tidevannet<\/strong><\/p>\n<p>Halvm\u00e5nen i siste kvarter er oppe rundt <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Midnight\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">midnatt<\/a>. Ved soloppgang er den st\u00e5ende i s\u00f8r. P\u00e5 <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Daytime\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">dagtid<\/a> kan skimtes svak p\u00e5 himmelen. Den g\u00e5r ned rundt midt p\u00e5 dagen. Halvm\u00e5nen i f\u00f8rste kvarter er derimot synlig f\u00f8r midnatt og er oppe midt p\u00e5 dagen. Den g\u00e5r ned midt p\u00e5 natten i de fleste omr\u00e5der p\u00e5 jorden.<\/p>\n<p>Dette p\u00e5virker tidevannet p\u00e5 jorden. Som for det meste er p\u00e5virket av m\u00e5nens <a href=\"https:\/\/en.wikipedia.org\/wiki\/Tidal_locking\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">gravitasjonskrefter<\/a>. Forskjellene er st\u00f8rst ved fullm\u00e5ne og nym\u00e5ne. Da st\u00e5r solen rett linje p\u00e5 samme side eller motsatt side av jordkloden. Ved <a href=\"https:\/\/www.timeanddate.com\/astronomy\/moon\/first-quarter.html\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\">halvm\u00e5ne<\/a> drar solen og m\u00e5nen i motsatt retning. Tidevannsforskjellene blir derfor mindre da.<\/p>\n<p>\u2022 <a href=\"http:\/\/stripa.nu\/?p=26921\">De ulike m\u00e5nefasene<\/a><\/p>\n<p>\u2022 <a href=\"http:\/\/www.stripa.nu\">Hjem<\/a> \u2022 <a href=\"http:\/\/stripa.nu\/?page_id=12652\">M\u00e5nelyst<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<div class=\"mh-excerpt\"><p>N\u00e5r halve m\u00e5neskiven er opplyst\u00a0 og m\u00e5nen har fullf\u00f8rt trekvart runde rundt jordkloden, da har vi halvm\u00e5ne. Dette kalles Halvm\u00e5ne i siste kvarter. Halve m\u00e5nen er opplyst av solens lys. Dette kan mennesket se med <a class=\"mh-excerpt-more\" href=\"https:\/\/stripa.nu\/?p=43789\" title=\"Fase 7: Halvm\u00e5nen\">[&#8230;]<\/a><\/p>\n<\/div>","protected":false},"author":5,"featured_media":43842,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[6783],"tags":[17,468,725,2637,2983,5055,7359,8907,3022,12079,7661,11844,28,5915,10205,10204,1210,10480,11852,8079,10113,10114,2408,1361,1744,4168,426,6701,6691,4170,542,916,10200,10481,4303,1754,157,791,12206,123,491,10483,11867,6829,238,10130,1503,172,1493,6814,160,69,68,1808,10479,4838,6786,10472,10473,10269,10475,10476,10477,10464,10463,10478,12205,186,4169,6054,6055,1584,10467,113,2801,2617,2968,548,61,16,2967,2396,5743,9270,9269,6830,1113,4267,6,5195,6813,9274,1825,2487,5157,10470,101,10129,161,2847,371,7785,10192],"class_list":{"0":"post-43789","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-lalunae","8":"tag-17","9":"tag-468","10":"tag-725","11":"tag-2637","12":"tag-2983","13":"tag-5055","14":"tag-7359","15":"tag-8907","16":"tag-3022","17":"tag-12079","18":"tag-abc-1-2-3","19":"tag-ah-oisann","20":"tag-aktuelt","21":"tag-astrologi","22":"tag-atmosphere","23":"tag-atmospherisk","24":"tag-bilder","25":"tag-blaamaane","26":"tag-blodmaane","27":"tag-boogah","28":"tag-broeff","29":"tag-broeffebroeff","30":"tag-broh","31":"tag-bruff","32":"tag-bruh","33":"tag-brutah","34":"tag-bubinga","35":"tag-bubingah","36":"tag-bubingha","37":"tag-daddah","38":"tag-dagligdags","39":"tag-dagliglivet","40":"tag-de-fire-aarstider","41":"tag-de-ulike-maanefasene","42":"tag-den-naturlige-satellitt","43":"tag-duh","44":"tag-fakta","45":"tag-faktaside","46":"tag-fase-7","47":"tag-foto","48":"tag-fritid","49":"tag-fullmaane","50":"tag-halvmaane","51":"tag-helt-magisk","52":"tag-hobby","53":"tag-hoeykultur","54":"tag-hverdagslig","55":"tag-hverdagsliv","56":"tag-hverdagsstriper","57":"tag-informativa","58":"tag-jorden","59":"tag-kultur","60":"tag-kulturgreier","61":"tag-la-luna","62":"tag-laaere","63":"tag-luna","64":"tag-lunae","65":"tag-lyset-fra-maanen","66":"tag-maane","67":"tag-maaned","68":"tag-maanefase","69":"tag-maanefaser","70":"tag-maanelys","71":"tag-maanelyst","72":"tag-maanen","73":"tag-maanestriper","74":"tag-minkende-maane","75":"tag-moro","76":"tag-mutah","77":"tag-mysterie","78":"tag-mysterium","79":"tag-natur","80":"tag-natur-og-saant","81":"tag-naturen","82":"tag-naturens-kunstverk","83":"tag-naturlig","84":"tag-naturshow","85":"tag-nett","86":"tag-norge","87":"tag-oslo","88":"tag-sis","89":"tag-sistah","90":"tag-solen","91":"tag-solens-lys","92":"tag-sollys","93":"tag-solsystemet","94":"tag-statisk-innhold","95":"tag-statisk-side","96":"tag-stripa","97":"tag-tellus","98":"tag-temaside","99":"tag-teori","100":"tag-universet","101":"tag-uttrykk","102":"tag-vakkert","103":"tag-vakre-maanen","104":"tag-verden","105":"tag-verden-og-saant","106":"tag-verdensrommet","107":"tag-vitenskap","108":"tag-web","109":"tag-webed","110":"tag-webside"},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/43789","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=43789"}],"version-history":[{"count":25,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/43789\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":43852,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/43789\/revisions\/43852"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/43842"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=43789"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=43789"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=43789"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}