{"id":43855,"date":"2025-03-30T20:00:34","date_gmt":"2025-03-30T18:00:34","guid":{"rendered":"https:\/\/stripa.nu\/?p=43855"},"modified":"2025-06-30T19:09:28","modified_gmt":"2025-06-30T17:09:28","slug":"fase-6-minkende-manesigd-ne","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stripa.nu\/?p=43855","title":{"rendered":"Fase 6: Minkende m\u00e5nesigd (ne)"},"content":{"rendered":"

I tidsrommet mellom m\u00e5nefasenes<\/a> siste kvarter og nym\u00e5ne, s\u00e5 minker m\u00e5nen. Fra at halve m\u00e5neskiven er opplyst til den tilslutt forsvinner ut av syne<\/a>. Inn i den usynlige m\u00e5nefasen: nym\u00e5ne. Her g\u00e5r det n\u00e5 fra vanskelig til n\u00e6r umulig \u00e5 ta gode m\u00e5nebilder.<\/span><\/p>\n

M\u00e5nen minker alts\u00e5 fra halvm\u00e5ne<\/a> til nym\u00e5ne<\/a>.<\/p>\n

Fra 50 % til null synlighet<\/strong><\/p>\n

Rett etter m\u00e5nefasen halvm\u00e5ne<\/a>, s\u00e5 begynner endringene. Dette er i siste kvarter og n\u00e5 kan vi bare se halvparten av m\u00e5neskiva. Her starter mellomfasen som kalles minkende m\u00e5nesigd i (ne)<\/a>. N\u00e5 er vi i perioden da den opplyste delen av m\u00e5neskiven stadig blir mindre.<\/p>\n

Tilslutt s\u00e5 klarer vi ikke \u00e5 se den, med v\u00e5re blotte \u00f8yne<\/a>. Sola lyser opp m\u00e5nen. Det er slik at m\u00e5nen selv ikke har sitt eget lys. Bare solen<\/a> og stjernene har det. Derimot s\u00e5 blir m\u00e5nens overflate reflektert fra sollyset. Noe som gj\u00f8r at halve m\u00e5nen alltid er opplyst.
\n\"\"
\nAkkurat som p\u00e5 jorden. Unntaket er solform\u00f8rkelser<\/a>. Men hva er forskjellen p\u00e5 minkende m\u00e5nesigd og minkende m\u00e5nesigd i ne. Det greie \u00e5 vite her, er at i fase 6<\/a> er den opplyste delen vendt mot venstre. Mens i fase 8 er den i minkende og venstre del minst opplyst.<\/p>\n

I ny: nym\u00e5ne til fullm\u00e5ne<\/strong><\/p>\n

Tiden fra nym\u00e5ne<\/a> til fullm\u00e5ne kalles for lunasjon. Den blir ogs\u00e5 kalt for synodisk m\u00e5ne. Varigheten er p\u00e5 cirka 29,5306 d\u00f8gn. Eller mer spesifikt: 21 dager, 12 timer<\/a>, 44 minutter og tre sekunder. M\u00e5nefasene begynner med den usynlige nym\u00e5nen. N\u00e5r m\u00e5nen vokser, s\u00e5 kalles det for at den er i ny.<\/p>\n

F\u00f8rste synlige m\u00e5nefase er mellomfasen: voksende m\u00e5nesigd<\/a>. Denne varer til hovefasen halvm\u00e5ne i f\u00f8rste kvarter. Deretter s\u00e5 fortsetter den opplysende delen \u00e5 vokse til via mellomfasen voksende m\u00e5ne<\/a> (ny). Helt til tredje hovedfasen som er fullm\u00e5ne. Dette tar mellom 14 til 15 dager.<\/p>\n

Jordskinnet<\/strong><\/p>\n

Selvom det n\u00e5 bare er en liten del av m\u00e5nen som er opplyst, s\u00e5 kan hele m\u00e5neskiven vises. Fordi jorden reflekterer sollyset<\/a> tilbake. Da lyses resten av m\u00e5nen opp. Dette kalles jordskinn<\/a> fordi m\u00e5nen blir dekket av et svakt lys. I Norge kan dette sees p\u00e5 venstre side. Fordi vi tilh\u00f8rer den nordlige halvkulen.<\/p>\n

Selv om det er bare en liten del av m\u00e5nen som er direkte opplyst av solstr\u00e5ler etter nym\u00e5ne, s\u00e5 kan hele m\u00e5neskiva vise. Dette er fordi jorda<\/a> reflekterer sollyset tilbake og lyser opp resten av m\u00e5nen.
\nDen blir dekket av et svakt lys. Venstre side er opplyst i Norge<\/a>.<\/p>\n

Hvilken side ser vi?<\/strong><\/p>\n

Den \u00f8verste halvdelen av m\u00e5nen lyses opp, n\u00e5r den st\u00e5r opp. Den nederste halvdelen av m\u00e5nen lyser n\u00e5r den g\u00e5r ned. Skillelinjen mellom den m\u00f8rklagte<\/a> og opplyste delen av m\u00e5nen, kalles for terminator<\/a>. Den befinner seg alts\u00e5 p\u00e5 venstre side.<\/p>\n

For fotografen er det greit \u00e5 vite at m\u00e5nefasene er de samme over hele verden. Prosentandelen av m\u00e5nens overflate er ogs\u00e5 den samme. Uansett hvor p\u00e5 kloden<\/a> du m\u00e5tte v\u00e6re. Rotasjonen av m\u00e5nen gj\u00f8r dog at det varierer litt p\u00e5 d\u00f8gnet, hvordan m\u00e5nen ser ut i f\u00f8rste kvarter.<\/p>\n

Noe som garantert gj\u00f8r det spennende<\/a> \u00e5 ta bilder av m\u00e5nens ulike faser. P\u00e5 grunn av posisjon, detaljer og plassering.<\/p>\n

\u2022 De ulike m\u00e5nefasene<\/a><\/p>\n

\u2022 Hjem<\/a> \u2022 M\u00e5nelyst<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I tidsrommet mellom m\u00e5nefasenes siste kvarter og nym\u00e5ne, s\u00e5 minker m\u00e5nen. Fra at halve m\u00e5neskiven er opplyst til den tilslutt forsvinner ut av syne. Inn i den usynlige m\u00e5nefasen: nym\u00e5ne. Her g\u00e5r det n\u00e5 fra […]<\/a><\/p>\n<\/div>","protected":false},"author":5,"featured_media":43919,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[6783],"tags":[17,468,725,2637,2983,5055,7359,8907,3022,12079,7661,11844,28,5915,10205,10204,1210,8079,10113,10114,2408,1361,1744,4168,426,6701,6691,4170,542,916,10200,10481,4303,1754,157,791,12204,123,491,10483,6829,238,10130,1503,172,1493,6814,160,69,68,1808,10479,4838,6786,10472,10473,10269,10475,10476,10477,10464,10463,10478,12216,6604,6054,6055,1584,10467,113,2801,2617,2968,548,61,16,2967,2396,5743,9270,9269,6830,1113,4267,6,5195,6813,9274,1825,2487,5157,10470,101,10129,161,2847,371,7785,10192],"class_list":{"0":"post-43855","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-lalunae","8":"tag-17","9":"tag-468","10":"tag-725","11":"tag-2637","12":"tag-2983","13":"tag-5055","14":"tag-7359","15":"tag-8907","16":"tag-3022","17":"tag-12079","18":"tag-abc-1-2-3","19":"tag-ah-oisann","20":"tag-aktuelt","21":"tag-astrologi","22":"tag-atmosphere","23":"tag-atmospherisk","24":"tag-bilder","25":"tag-boogah","26":"tag-broeff","27":"tag-broeffebroeff","28":"tag-broh","29":"tag-bruff","30":"tag-bruh","31":"tag-brutah","32":"tag-bubinga","33":"tag-bubingah","34":"tag-bubingha","35":"tag-daddah","36":"tag-dagligdags","37":"tag-dagliglivet","38":"tag-de-fire-aarstider","39":"tag-de-ulike-maanefasene","40":"tag-den-naturlige-satellitt","41":"tag-duh","42":"tag-fakta","43":"tag-faktaside","44":"tag-fase-6","45":"tag-foto","46":"tag-fritid","47":"tag-fullmaane","48":"tag-helt-magisk","49":"tag-hobby","50":"tag-hoeykultur","51":"tag-hverdagslig","52":"tag-hverdagsliv","53":"tag-hverdagsstriper","54":"tag-informativa","55":"tag-jorden","56":"tag-kultur","57":"tag-kulturgreier","58":"tag-la-luna","59":"tag-laaere","60":"tag-luna","61":"tag-lunae","62":"tag-lyset-fra-maanen","63":"tag-maane","64":"tag-maaned","65":"tag-maanefase","66":"tag-maanefaser","67":"tag-maanelys","68":"tag-maanelyst","69":"tag-maanen","70":"tag-maanestriper","71":"tag-minkende-maane-i-ne","72":"tag-moro-mutah","73":"tag-mysterie","74":"tag-mysterium","75":"tag-natur","76":"tag-natur-og-saant","77":"tag-naturen","78":"tag-naturens-kunstverk","79":"tag-naturlig","80":"tag-naturshow","81":"tag-nett","82":"tag-norge","83":"tag-oslo","84":"tag-sis","85":"tag-sistah","86":"tag-solen","87":"tag-solens-lys","88":"tag-sollys","89":"tag-solsystemet","90":"tag-statisk-innhold","91":"tag-statisk-side","92":"tag-stripa","93":"tag-tellus","94":"tag-temaside","95":"tag-teori","96":"tag-universet","97":"tag-uttrykk","98":"tag-vakkert","99":"tag-vakre-maanen","100":"tag-verden","101":"tag-verden-og-saant","102":"tag-verdensrommet","103":"tag-vitenskap","104":"tag-web","105":"tag-webed","106":"tag-webside"},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/43855","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=43855"}],"version-history":[{"count":35,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/43855\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":43921,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/43855\/revisions\/43921"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/43919"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=43855"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=43855"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stripa.nu\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=43855"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}