Bohemian Rhapsody er filmen og hyllesten til Queen. En historie om Freddie Mercury som ble med i og gjorde Queen til det elskede og banebrytende bandet de var i 1975. Idag er de ikoniske og langt ifra glemt på noen måte.
Med sin lettere eksotiske stil og væremåte tok vokalisten og scenkunstneren Mercury luven av alle.
Fra pub til pop
I en tid der rocken var iferd med Ã¥ fÃ¥ sitt fotfeste i en verden full av musikkhungrige sjeler, ble Queen til. Alt som skulle til var en ledig plass i bandet som sanger og en ny bassist. Mens vi følger bandet i filmens gang og 1975 kommer og gÃ¥r. «A Night at The Opera«, skepsis, krangling, de første tegnene til splittelse og en vokalist som er iferd med Ã¥ finne sin stil.
Plater spilles inn i studioer, konserter i England, USA og resten av verden åpenbarer seg for bandet. Mens hitlåtene øses ut. I bakgrunnen i filmen og som vi vet i virkeligheten. Det er deilig å kunne nyte dette fra kinosalen. Pubkonsertene er forlengst over og takk for akkurat det.
Følsomt og jålete
Underveis fÃ¥r vi tilbakeblikk og hele tiden snev av fremtiden. Freddie Mercury utvikler sin «større enn livet» holdning og er iferd med Ã¥ bli en jÃ¥lete egoist. Samtidig som han blir gjenstand for følelsesmessige dramaer der livsstilen med kvinne, menn, sprit og dop blir et tema i temaet. Mens bandets fremgang blir mer og mer tydelig.
De tre andre i bandet må ikke glemmes. De var (og èr) gode låtskrivere og musikere. Allikevel er det frotmannen med sine tekster, den majestetiske evnen til å gjøre det absurde og abstrakte til noe større.
Mens den revolusjonerende og banebrytende lyden skar igjennom alle stereotyper og fastsatte idèer. Bak det hele, en følsom, søkende, ensom og kanskje på mange måter misforstått sjef og fanfavoritt.
PÃ¥ godt og vondt
Uansett om du misliker Freddie Mercury og Queen eller ikke, så gis det en visst idè om livet til Queen og da i særs tilfelle nettopp Mercury. Spilt av Rami Malek som gjør en helt glimrende tolkning. Merkevaren, nedturene, livsstilen til Mercury som er iferd med å skli helt ut og etterhvert bruddet, da solokarrieren og nettopp egoet blir viktigere enn bandet og familien.
Riff, rock, pop, disco og kattene til Mercury som vi får møte flere ganger. Som gir et bilde en storhet, men samtidig sårbarhet og stilsikkerhet. Men det blir ikke for mye av det gode eller for fjernt fra virkeligheten.
Triumfen
Den store entertaineren var også den som led mest uten Queen. Solokarrieren gikk i vasken sammen med samliv og et vanskelig forhold til familien. Akkurat tidsnok til den overveldende Live Aid konserten klarte bandet allikevel å samles. I bakgrunnen snek en livstruende sykdom, men Mercury og co leverte et kanonsett på Wembley foran 100.000+ mennesker.
Men de gikk inn i historien som en sjangermessig konfekteske med den ene deilige hit`en etter den andre. Smakfult, snålt, ekstravagant og som en merkevare som har legendeplass i musikkens historie. Så får man heller leve med at det ble litt mye farger, karneval og voldsomt til tider.
Triumfen var et faktum. Tilslutt måtte Mercury gi tapt. Men gikk allikevel ned med sitt flagg til topps. Queen var, er og forblir majestetiske.
Terningkast: 6 av 6.
• Faktaside om filmen
• Vårt karaktersystem
• Filmanmeldelser
• Filmverdenen
Artikkelen ble skrevet 13 november. 2018, 15:00.
Den ble oppdatert 14 november. 2018, 01:40.
