Hva er egentlig metro? Hvordan virker det? Det er et skinnegående transportmiddel som hovedsakelig finnes i tett befolkede storbyer. Det har høy kapasitet, like høy servicefrekvens og er adskilt fra andre transportmidler.
Definisjonsmessig så finnes det 219 metrosystemer i drift i verden.
Ett og samme
Ordet metro er opprinnelig fra metropolis og er gresk. Det betyr «moderby». I 1863 så tok London det et skritt videre. London Underground. Det begynte som Metropolitan Railway og ble standard for det vi idag kjenner. T-banen, Tunnelbanan, U-Bahn, Underground, Subway og Metro. Mange navn for akkurat det samme.
I Oslo har man brukt navnet så langt tilbake som til 1894. T-banen kjører med eller uten gummihjul.
På strømskinner. Med eller uten planoverganger. Under jorden såvel som over jorden. Daglig frakter den millionervis av mennesker fra A til B og tilbake igjen. Over hele verden.
Som allerede nevnt finnes det 219 av dem i drift. Mens 32 er nå under utbygging. Over 13.500 km med skinnegang og 13000+ metrostasjoner inne som utendørs.
Effektivt transportmiddel
Jernbanen kom til kort og trikken ble for enkel. Buss heftes av annen trafikk. Derfor er metro en ener.
At den ikke deler skinnegang med noen annen trafikk. Det gjør at den blir effektiv som transportmiddel. Til vanlig trafikk såvel som ekspresstrafikk og spesielle ruter (skip-stop og rushtidsløsninger). Storbyer som New York City, London, Paris, Moskva, Milano, Roma og Dubai drar nytte av dette.
Det binder by og befolkningen der sammen. Nesten 1/3 av verdens befolkning bruker daglig metroen. Det forteller litt om dens viktighet. En annen ting er at man venter aldri lenger enn 15 minutter på
neste avgang.
Noen av metroens egenskaper:
Det er mange argumenter for å bruke metroen. Noen av de viktigste er:
• Lang levetid. Der Trikk eller jernbane må legges ned, så slipper T-banen dette.
• Ikke avhengig av annen trafikk.
• I tett befolkede områder går den under jorden i tunnel.
• Kjører direkte på skinnegang eller bruker gummihjul.
• Som regel dobbeltspor. Med tog og trikk er ikke det alltid tilfelle.
• Mulighet for 3 og 4 spor også. I feks New York City Subway er dette vanlig.
• Pendelkjøring på hver sin side av byen.
• Kort avstand mellom stasjoner.
• T-banevogner er bedre enn trikk og buss.
• Trafikk i fellestunnel.
• Hyppige avganger.
• Best for miljøet.
• Som regel strømskinne. Unntak er Shanghai og Singapore der man har luftledning.
