Dugnad og dugnadsånd er ord som aldri går helt av moten. De fleste er hjemme og noen er ute.
Noen fester og gir blaffen. Og noen har funnet ut at hygiene kan være lurt. Velkommen sÃ¥nn «litt pÃ¥ siden». VÃ¥r, snart pÃ¥skemorgen og sÃ¥nt.
Dugnad er gøy. Hvis alle gidder. Gjør de det? Les videre.
Individualistene
SmÃ¥ lufteturer til Huk og sentrum forteller at ikke alle spiller pÃ¥ lag med myndighetene. Det ble nesten skremmende opplevelser for Stripas utjagede skribent. Individualistene. De som «bare skulle», de som «bare mÃ¥tte» og de som «ville kose seg».
HÃ¥nd i hÃ¥nd og tett om tett. Mon om tro det blir kos nÃ¥r du har pÃ¥ deg at smittetallene skyter til himmels, nÃ¥r folk dør og du faktisk har blod pÃ¥ hendene dine. Det blir spennende Ã¥ se om du synes det er like viktig Ã¥ bare «gjøre som jeg vil» da.
Stripa sier ikke at det blir sÃ¥nn. Men det kan fort bli sÃ¥nn. Dersom alle «bare skal» og gir faen i Ã¥ høre pÃ¥ myndighetenes rÃ¥d. Da forlenger de restriksjonene. Da burde akkurat du som gir blaffen fÃ¥ regningen. SÃ¥ kjører man statens innkrevningssentral pÃ¥ dere og krever det inn med tvang.
Frotnlinjeheltene
Alle de som jobber på sykehus og i helsetjenesten, de butikkansatte, bussjåfører, trikkeførere, t-baneførere og alle som holder hjulene igang. Dere er våre helter. Selv slaskene i Stripas redaksjon elsker dere. En dag og forhåpentligvis snart, så fortjener dere kongens fortjenestemedalje. Uten dere, ville dette ikke gått an.
Vi skal og huske på det når coronadjevelskapen er over og beseiret, med eller uten vaksine. Ord som tusen takk blir akk så fattige. Dere er med på dugnaden. Noe så innmari også. Vi vet at dere er redde
og slitne nå.
Hjemmeværerne
Kanskje du er i karantene, er syk, kjemper for livet eller er hardt prøvet. Vi tenker på dere. Mange er usikre på fremtiden, er permitterte, uten jobb, har hjemmekontor med masete unger og er tett oppå ektefellen, samboeren, kjæresten eller hva det måtte være. Tror denne damen her er et eksempel på hvor slitsomt det er.
Det er tøft å ikke kunne gå så mye ut, treffe folk, være sosial med andre, gå på kino, drikke deg full eller filme T-banen. Undertegnede er brakkesyk og synes det å gå er greit, men kjedelig. Mange opplever annerledes tider nå. For dette er annerledes.
Men vi må spille på lag. Ellers vil dette dra ut og da kan følgene bli brutale i vårt land og i hele verden. Samtidig som ting snart på må komme igang igjen.
Konklusjon: Ikke steng ned samfunnet lenger enn nødvendig. Og sett alle som ikke bidrar i husarrest i 30-365 dager. Gi dem så skyhøye bøter og krev de inn med lov i hånden. Vi skal komme oss over dette. Men da må alle bidra og ikke bare noen.
Artikkelen ble skrevet 03. april 2020, 16:00.
Den ble oppdatert 04. april 2020, 13:00.
