Sporer ikke av

Med julen rett rundt hjørnet er det passende med en liten dose krim. Og dette er ikke hvilken som helst film. Det er nyinnspilling av Mord på Orientekspressen. En hyllest til Agatha Christie og de gamle tiders uløste mord.

Året er 1934 og Hercule Poirot er på vei til Istanbul og Calais etter en liten svipptur innom Jerusalem. Den elegante og veltalende mesterdektiven med sans for detaljer, håper på ferie i ro og mak.

Mange motiver

Tidlig blir det klart at det kan Poirot bare glemme. Denne gang spilt av nord-irske Kenneth Branagh med en bart som alene stjeler oppmerksomhet. Settingen er som kjent: 12 medpassasjerere fra ulike samfunnslag på en overdådig togtur gjennom Europa. Et mord skjer og alle blir mistenkte.

Det er lett å raljere med at det virker ulogisk at et mord skjer på et tog hvor en detektiv er ombord. Men langt merkeligere ting har da skjedd før i historien. Nå gjelder det å nøste opp i hva som skjedde og hvorfor.

Motivene synes å være like mange som antall passasjerer ombord.

Iskaldt og presist

Det hele går unna i et passende tempo, mens det samtidig blir klar at reisefølget står bom fast i en snøstorm. Noe som gir tid til å se sammenhenger som vi andre ikke er istand til å fatte. Men han er jo genial, ikke sant?

Med navn som Michelle Pfeiffer, Judi Dench, Johnny Depp og Penelope Cruz har man et skikkelig stjernelag. De passer inn i en bokstaveligt talt iskald og elegant setting.

Presist er også skildringen av Orientekspressen og minst like iskald er profileringen av de 12 passasjerene. Hver og en presenteres underbevisst som mistenkte med en eim av kynisme over seg.

Sporer ikke av

Plotet tetter seg til, men Kenneth Branagh manøvrerer rollen som Hercule Poirot på en strålende måte. At han faller i skyggen av David Suchet får være, for ingen kler rollen bedre enn akkurat han. Det sporer ikke alt her og alt nøstes opp som forventet. Gammeldags? Ja, men sånn skal det være også.

Kunne det vært mer? Sikkert, men da hadde man gått bort fra manus og det er ikke nødvendig denne gangen. Eleganse er noe som går igjen. Dette er lett underholdning med en kynisme snikende i bunnen.