Solen lyste opp fjellsiden og fra hotellrommet kunne Gaustatoppen skimtes. Frokost ble inntatt og duggen var fortsatt frisk på bakken. Fjellet skulle tas i nærmere øyensyn. Vi bilet i vei opp til Gaustabanen.
Ut på tur, ikke sur og kanskje litt redd (for høyder).
Helt til topps
Opprinnelig ble denne banen bygget for å frakte radiomateriell til toppen. Nato hadde sin base her og banen ble åpnet i 1958. Med radio og tv-signaler på toppen. Når det ikke lenger var behov for militære her, så ble banen ombygd i 2006. I 2010 åpnet banen for allmen publikumstranport. Den går fra 850 meter opp til 1860 meter og det må skiftes fra batteridrevet motorvogn til kabel skinnegående taubane.
Det skranglet og ristet. Mange reiselystne koste seg allikevel og fremme på toppen, så åpenbarte utsikten fra Gaustatoppen mot Tinn og Hjartdal. Det var tykt med folk her, men tross høydeskrekk så ble utsikten beundret. Til det fulle. Rebelicious ble også tatt i bruk med betinget suksess.
Helt opp til topps kom vi ikke. Men nesten og det var bare helt utrolig å se utover. Fjell, innsjøer og skog så langt øyet kunne se. Så utrolig vakkert.
Ned og så opp
Vel nede igjen og propper i ørene, ble det «ristet løs». Vi tok mer bilder, måpte like mye og satte så kursen mot Rjukan. For mat og påfyll av snacks og drikke. Bilen måtte også lades. Den lokale kebaben ble også sjekket ut. Helt grei mat for mennesket i farten. Så gikk turen opp i fjellheimen igjen til Gaustatoppen og mer fotografering. Postkortmotivene sto i kø.
Tinn Nasjonalpark er så stor, at den faktisk strekker seg helt til Hardanger. For Telemark som fylke er så svært, at det strekker seg fra Skagerrak til Hardanger. Ganske utrolig eller hva? Vi kom så over i Hjartdal Kommune og fant ut at denne veien faktisk ledet til Kongsberg og senere mot Oslo.
Med andre ord, enda mer vakker natur og landskap man bare har drømt om.
Tidspress
Egentlig så burde vi vært her i flere dager. Da kunne vi ha tatt enda mer bilder og opplevd flere fjelloverganger, innsjøer og skogsområder. På gitt tid, så rekker man ikke over alt. Hverken oppå fjellovergangene i Tinn Nasjonalpark og gjennom Hjartdal. Men handling og plikter hjemme, kallet.
Så noe lot seg gjøre og noe måtte droppes. Vi har tenkt oss tilbake i 2025 og planen er å fotografere mer av Gaustatoppen og områdene rundt. Bare tanken på dette får det til å krible i vårs.
Artikkelen ble skrevet 21. September 2024, 22:00.
Den ble oppdatert 21. September 2024, 22:30.
Til leserne: Når Stripa bruker formen vi i artiklene, så er dette tuftet på redaksjonens medlemmer.
Reisefølge(r) kan vi selvsagt ikke snakke for. Bare så dette er klart.