Medier og fjernsyn. To kjente ord fra den spede barndom og frem til idag. I den nye tiden og alderen. Papiraviser, nyheter på tv eller i radioen. Det som fylte hverdagen, formet samtaler og gjorde oss opplyste.
Så ble det gammelt, langtsomt og døende. Men hvorfor?
Svak økonomi og nye tider
Som små satt noen av oss klistret foran TV og fulgte nyhetene. Alexander Kielland ulykken, den «kalde krigens» trusler, våpenkappløpet, Brå som brakk staven i Kollen eller Tsjernobyl. Særlig 1980-tallet var en god tid for massemediene. Avisene levde godt og nyhetssendingene også.
Det var kvalitetssaker, mye sensasjon og forholdsvis høy journalistisk kvalitet. Litt ute på 1990-tallet etter OL på Lillehammer så kom en endring. PC og internett var på full fart inn. Kvaliteten på både nyhetssendingene på TV og avisene var iferd med å synke.
Med dunder og brak var verden plutselig i år 2000. Etter festen og feiringen kom smellen. Dagbladet hadde store problemer. Både med økonomi, relevans og måtte nedbemanne.
Så var det VG og Aftenposten sin tur. Sammen med en rekke mindre og større aviser. De nye tidene var her. Ikke nødvendgvis så veldig positivt i så måte.
Nye plattformer
Nye tider betyr også nye plattformer. Nett på mobiltelefon, pc, tablets og andre duppedingser betød at avisene ikke lenger tjente penger. Ingen slapp unna. Det merktes raskt og Aftenposten var først ut med kvalitetsfall og reduksjon av antall utgivelser pr uke. 2004 var sist gang de fleste av oss tok i en papiravis. Idag er avisen bare et par klikk unna. På en pc eller et nettbrett.
At avisene svarer med betalingsmur og plussabonnement er som forventet. Det gjør ikke kvaliteten noe høyere av den grunn. Den økonomiske nedgangen i de nye tidene, ga kvalitetsfall på journalistikken. Brutalt et sådann. Nye plattformer løser ikke nødvendigvis problemene. De synliggjør dem istedet.
Kollektivt dårlig helse
Vi i Stripa.NU er glade i aviser. Vi vokste opp med dem. Men uansett hvor hardt vi prøver eller vil, så er realiteten at det ikke lenger fungerer. Aftenposten, Dagbladet og VG, har sett sine glansdager. Idag er de bare en skygge av sitt gamle jeg. Selv NRK strever og holder såvidt hodet over vannet.
Kvaliteten de hadde er blitt erstattet med fjas, sladder og irrelevanthet over hele fjøla. Kardashians, såkalte influencere og bloggere fyller forsidene. Dette er ikke nyhetssaker eller kvalitetsjournalistikk.
Det er søppel og det har drept avisene en etter en. Desverre.
Hva skjer egentlig? Det som skjer er at Rupert Murdoch, Allers Konsernet og Hjemmet Mortensen har kjøpt seg inn i avisene. Journalistikk er byttet ut med slurv, slarv og pisspreik 101. Det er kollektivt dårlig mediehelse. En døende storhet som vakler sine siste skritt.
Langsom død
Men vi ruller og luller oss inn i det 21. århundret på dens «motorvei» så er tendensene krystallklare. Sosiale medier, mobilen, nettbrettet og strømmetjenester er blitt de nye formidlerne. I fremtiden kan vi helt sikkert se nyheter i håndflaten eller via brillen.
Sannsyneligvis på en rekke andre måter også. Lar vi oss rive med? Nei overhodet ikke. Langsom død. Det er hva avisene, tv-nyhetene og radiosendingene har i vente. De er ikke lenger relevante og har heller ikke økonomi til å kunne være det.
Kun en atomkrig eller verdensomspennende forandring kan snu dette. Vi biter oss derimot fast og blir med båten ned. Helt ned.
