Hollywood elsker å overvelde oss med storfilmer som ender lykkelig. Normalt sett. Denne gangen er det helt annerledes. Det er en mørk og regelrett nifs setting med religiøse undertoner og viten om at denne gangen er alt iferd med å rakne helt.
Dette er er rett og slett en overveldende film som får alle hår til å reise seg på kroppen.
Kryptisk og katastrofalt
Jonathan Koestler er den deprimerte alenefaren og astrofysikeren som slettes ikke tror på at noe er forutbestemt. I 1959 ble en gruppe skoleelever bedt om å tegne sin visjon av hvordan fremtiden ville se ut. Ikke helt tilfeldig faller dette seg inn slik at hans sønn Caleb er elev på samme skole. Nå er det på tide å hente opp tidskapsulen på skolen hvor tegningene fra femti år tilbake i tid befinner seg.
Mens de andre elevene får tegninger, får lille Caleb et ark med tilsynelatende uforståelige tallrekker. Samtidig oppfatter han at noen holder øye med han. Episoder oppstår og en skeptikers verdenssyn utfordres.
Mange år tidligere hadde den unge jenta Lucinda Embry skrevet ned datoene for alle katastrofene av betydning som ville inntreffe på jorden. Med likegodt eksakt antall døde. For å gjøre det hele enda litt mer ekkelt og guffent.
Kamp mot klokken
Først nå blir det klart for Jonathan at han må gjøre noe og etter å bevitnet en grusom flyulykke og togavsporing innser han at dette handler om en kamp mot klokken. Men myndighter og andre i hans vei er ei lyttende ører. At sønnen er knyttet til dette på sitt mystiske vis gjør det både sårt og psykologisk samtidig.
Det er lett for kritikerne å raljere med det kristne budskapet i filmen. Men uansett hvordan man ser på det, så er hele filmen bygget på teologi. Om ikke sterkt, så ihvertfall tilstedeværende. Det er skummelt, vakkert og rett på sak samtidig.
På sin ferd for å få myndightene i tale, støter en desperat far og prøvet på forsker på Diana og Abby Wayland. Som viser seg å være datter og barnebarn til skjebnetallenes forfatter: Lucinda Embry.
Kan de forhindre en varslet storkatastrofe?
Opp i flammer
Når det først går galt, så går det virkelig galt også. Tilfeldige skjebner, fri vilje, forutbestemt skjebne og guddommelige planer. Det smeltes sammen i filmen og gir den pulsslag og dybde. For dette èr en storslått film som river og sliter i hele kinogjengeren fra første til siste sekvens. Tro kan ikke erstattes med viten, selvom Hollywood gjerne vil fortelle oss det motsatte.
Det kunne selvsagt vært fristende Ã¥ linke Knowing til filmer som «The Day the Earth Stood Still», «Omen» eller «Eksorsisten». Men det gjelder stemningen og psykologien. Effektene er voldsomme og verden gÃ¥r opp i flammer. Caleb, Abby samt to smÃ¥ kaniner havner i den nye verden.
Dette er ikke nytt, men grandiost og uvanlig til nettopp Hollywood å være. Popcornet smakte kanskje ikke like godt denne gangen? Grilling er vel muligens ikke det første som frister etter å ha sett denne filmen. Intensiteten, håpløsheten og at det faktisk går rett til helvete er nytt. Et skikkelig kvalitetstegn.
Terningkast: 5 av 6.
• Faktaside om filmen
• Vårt karaktersystem
• Filmanmeldelser
• Filmverdenen
Artikkelen ble skrevet 06. juni 2009 05:00.
Den er omskrevet og gjenpublisert 01. juli 2018, 16:00
