Det aller første møtet fotografi, kamera og fotoens verden begynte i 1994 og utviklet seg i 1995.
Etter mange år i brakk, ble interessen vekket til live igjen. Idag er det hobby, livsstil og massevis av glede. Kan alle drive med foto? Kan alle ha det gøy med et kamera?
Klart du kan. Med eller uten en Canon for hånden.
Bratt lærekurve
For første gang hadde man et speireflekskamera i hånden. Et Pentax kamera fra 1970-tallet. Det tok sin tid å forstå gangen i dette. Innen da var man blitt hånet og gjort narr av en rekke ganger. Av medelever såvel som timelæreren. Stedet var var Skjeberg Folkehøyskole. Å være klassens (ufrivillige) klovn var ikke særlig moro.
Først på slutten av skoleåret fikk jeg litt tak på dette. Det ble en bratt, men du verden så morsom lærekurve. Mørkerom, sort-hvit film, diasfilm og jakten på motiver. Mest på egenhånd. Uten at det gjorde noe særlig.
På vårparten i 1995 så ble det første kameraet kjøpt. Et Nikon F70 kamera med diverse tilbehør.
I ett år hadde jeg glede av dette. Men så kom dårlige tider og svak økonomi. Utstyret måtte selges. Fotograferingen ble lagt på hylla.
Ny tid
I 2007 ble jeg kjent med El Mystique og vi møttes for en fotoøkt i byen. Min første på 12 år. Øyeblikket. For da ble interessen vekket til live igjen. Siden dengang har det gått slag i slag. Foto handler om å fange øyeblikkene. Se og finne motivene i store som små øyeblikk.
Mulighetene er uendelige. Det handler om å lære, erfare og finne sin egen nisje. Egenart. Egen stil.
Dette er hobby og livsstil. Ikke arbeide eller inntekt. Prosjektene og ideene er fulltallige. Noe som tidsnok vil åpenbare seg på Stripa.
