Det finnes mange rare spørsmål og ett av dem er: Hvorfor tar du bilder? Hvorfor bruker du tid på dette? Er det ikke bare tull? Dette spørsmålet strekker seg tilbake til år 2000. Det er fortsatt like aktuelt.
I en tid der sosiale medier er blitt den «femte statsmakten» og selfier er i vinden som aldri før.
Men la oss prøve med en slags forklaring.
Foto er tidløst
Rent praktisk så er fotografering en permanent og todimensjonal gjengivelse av et motiv. For noen er det et tidsfordriv, for andre er det en jobb og for like mange er det en fritidsgesjeft på ulike nivåer.
Helt siden 1820 har fotografi spilt en rolle i hverdagslivet. På den ene eller andre måten. I mitt liv kom foto inn som en virvelvind i 1994, men tok egentlig ikke skikkelig av før i 2010.
Som allerede nevnt er det å fange øyeblikkene kilde til historikk, nåtid og fremtid. Det er tidløst fordi øyeblikkene oppstår hele tiden og bare det trente øyet, det å være på rett plass til rett tid og ta bildet avgjør ethvert øyeblikk. Sprøtt ikke sant? Men likefullt en virkelighet.
Uttrykksformen
Når noen spør om hvorfor foto, så er svaret at dette er en hobby og uttrykksform. Med så uendelig mange muligheter. Veien frem dit har vært lang og krunglete. Men ville heller ikke vært foruten dette. En annen ting er stilartene, vinklene, den rette bruken av farger og innstillinger. Det gir deg en verden i verden.
Å prøve et proffkamera var også en spesiell opplevelse. Den lykkelige eier tok sine bilder av mennesker. Selv gikk man for glass, himmel og lysspill. Det finnes så mange stilarter og muligheter til å fortelle historier via bilder.
Like mange som det finnes mennesker og stjerner på himmelen en klar natt. At man er Canon(ed) for livet er det ingen tvil om. Det er man skyldig 101 % i. Men hva så?
