Ord blir iblant fattige. For litt over en måned kom dagen vi visste ville komme. Men håpet at ville bli lenge til. Dagen da vi måtte ta farvel med Gizmo. Matmors «baby» og storsjarmør av en annen verden. Etter nesten et helt år med merkbart vekttap var det slutt.
Det er med stor sorg og smerte disse ordene skrives. Fordi det er vondt og uvirkelig.
Noe for seg selv
Som med Pusur så var Gizmo noe helt for seg selv. Personligheten, holdningene og væremåten hans kunne smelte hvem som helst. Om du ikke lot deg sjarmere av han så var du enten et objekt eller en gjenstand. Eventuelt en person med hjerte av granitt. Minst. Våre kondolanser går til El Mystique, matbesta og skjønneste Amalie. Dette er vondt for oss alle.
Gizmo beriket livet vårt og den utskremte har kjent han helt siden dagene da han var en liten kattunge. En fjerdedel av livet. Han var vokal og rullende mjæv eller dype, rungende klagemjau når han var misfornøyd. Vi kalte han «The Mjau». Ikke helt uten grunn.
Et stort tomrom
Vi fikk være en del av livet hans i nesten 16 år. Fineste «Giz» blir minnet med stor takknemlighet. Vi var og er så glade i deg. Du blir dypt savnet og har etterlatt et enormt tomrom. Gizmo elsket kos og da særlig å bli båret av matmor. Eller ligge på brystet hennes og sa aldri nei takk til snaddermat.
Gjerne en tre ganger om dagen minst. Han var veldig klar på hva han likte og ikke likte. En så vokal katt har nok Stripa aldri vært borte i før. Hvil i fred finingen. Du blir aldri glemt. Å ta farvel med deg var grusomt. Vi håper å sees igjen en dag.
Artikkelen ble skrevet 21. mai 2025, 21:00
Den ble oppdatert 21. mai 2025, 21:20.
