23. oktober 1904 ble Oslo rammet av et jordskjelv på 5,4 i Richters skala. Det vil skje igjen. Når da?
Kanskje imorgen. Om 50 år eller 100 år. Hva vil skje da? Dette er premissene for Skjelvet som fortsetter der Bølgen stoppet opp.
Den største norske katastrofefilmen noensinne med en forhåndshype utenom det vanlige også.
Det som måtte komme
Nå er det gått tre år siden flodbølgen smadret Geiranger og geolog Kristian Eikjord sliter fortsatt tungt. Familien har flyttet til Oslo, mens den store helten og varsleren har blitt igjen på Vestlandet. Det gis tid til det mellommenneskelige dramaet som får utspille seg, mens det i uhyggelig stigning blir klart at noe er galt.
Settingen flyttes til Oslo og geologen våkner nytt på nytt i Kristian som nøster opp i tråder og kontakter datteren til en avdød kollega. Med rødsprengte øyne, uthulede kinn og et fortvilet forsøk på å lappe sammen familierelasjoner, så utspiller dramaet seg.
Strømbrudd, rystelser i bakken, rotter som rømmer i panikk og en NOSAR sjef som ville gjort prinsesse vil-ikke stolt, er ingredienser i en film som treffer bra. Den har en konstant dyster, mørk og snikende uhygge over seg. Her er unødig prat byttet ut med et jordskjelv som bare venter på å få slippe løs i full styrke.
Heftige greier
Når skjelvet først inntreffer er det voldsomme greier. Hele byen forsvinner i støvet sammen med Postgirobygget som deiser over Radison Plaza som en varm kniv gjennom smør. Det buldrer, rister og braker mens alt knuser på alle kanter. Det er også til å rive seg i håret over rollekarakterer som tar unødige sjanser og setter seg selv i stor fare. Men på film er så alt lov og vel så det.
Kristian må redde en hardt skadet Idun, samtidig som han må få Marit (datteren til avdød kollega) og Julia i sikkerhet. Vel vitende om at sønnen Jonas også kan være i fare. Det er ingenting i veien med effektene og dramaet som utspiller seg, skildres på en god måte og viser de brutale konsekvensene.
Dette overgår alt som er vist tidligere. Heftige greier. Det sitter også i, lenge.
Tilbake til start
Naturens voldsomme krefter viser ingen nåde og Idun overlever ikke denne gangen. Det er lett å for eksempel sammenligne filmen med San Andreas, men det får så heller være. Dette er forhold i gater mange av oss tråkker daglig i og etter filmen tittet man nok litt ekstra nøye rundt seg. God film gjør nettopp det. Den herjer med sansene dine og tvinger deg til å klamre deg fast til kinosetet.
Rollemessig gjør Kristoffer Joner på ny en god figur, mens Kathrine Thorborg Johansen er et friskt pust. Ane Dahl Torp leverer også igjen. Jonas Hoff Oftebro forsvinner litt denne gangen. Like fort som vi hopper fra hovedstaden til Vestlandet, hvor den skadeskutte familien er tilbake i Geiranger.
SÃ¥ er det slutt. Tilbake til start. Om det blir for denne gangen vites ikke ennÃ¥. Første gangen var den brÃ¥ slutten bare irriterende. NÃ¥ er det Ã¥penbart at dette èr varemerket som kjennertegner filmene. Hva nÃ¥? En vulkan som gÃ¥r amok eller «Mannen» pÃ¥ syretripp? Tja, bare tiden vil vise.
Terningkast: 5 av 6.
• Faktaside om filmen
• Vårt karaktersystem
• Filmanmeldelser
• Filmverdenen
Artikkelen ble skrevet 08. september 2018, 00:10.
Den ble oppdatert 08. september 2018, 00:20.
