Marvels univers er svært og denne gangen stiftes det bekjentskap med journalisten Eddie Brock som er på sporet av en svær (virkelig svær) nyhetssak. En heller tvilsom organisasjon utfører genmodifiserings eksperimenter på mennesker.
Midt oppi dette klarer Eddie Brock å havne. En litt broket, rufsete type som sliter på flere fronter.
En annerledes antihelt
Det er lett å peke på Deadpool filmene og vise til mangel på humor eller stil. Men Venom er en annen type film. Jakten på den store nyhetssaken mislykkes og forholdet til forloveden Anne ryker. Et romskip har styrtet i Malaysia med prøver fra en skummel komèt. To av de er kommet seg fri med urovekkende konsekvenser. Organisasjonen Life Foundation vil ha tak i de prøvene, for enhver pris.

Utenomjordisk materiale på avveie er ingen lek og sjefsforsker Carlton Drake fortsetter med sine ekseprimenter mens jakten fortsetter. Ved et uhell blir Brock infisert av en symbiote som regelrett tar over kroppen. Samtidig gir den overmenneskelige krefter. På toppen av det hele har symbioten sin egen vilje og går slettes ikke av veien for å skade de som hindrer den.
Venom er født. En antihelt er født. Det blir ikke helt uventet en salig røre, der egoisme, penger, makt og en ravende gal forsker er i fri dressur. I San Fransciscos gater. En journalist og et medmenneske sliter samtidig med sine problemer, moralske kvaler og ønsket om å vinne kjæresten tilbake.
Trenger innkjøring
Det tar litt tid før Venom kommer skikkelig igang. Venom selv kan minne veldig om Alien-skapningen, men kunne faktisk vært enda råere og mer effektfull. Men når det er igang så smeller det godt og med flere personer involvert bytter symbiote kropper, skiller lag, kommer tilbake og dør nesten i en kaotisk rekkefølge. Men humor og mye action redder det fra å bli rent så dumt.
X-Files? Neida. Men utenomjordisk og ganske fornøyelig egentlig. Når symbioten Riot duker opp, så er kaoset komplett. La gå at dialogen er glatt og skuespillerne ikke går helt i dybden, for både humoren og actionfrekvensen er høy nok. Tom Hardy fikser rollen som en prøvet antihelt godt.
Interessant vri
En ting er at symbioten bytter kropper oftere enn kvinnfolk bytter klær og sko. Det er igrunn godt gjort. Men det mest interessante er at det gode i det potensielt farlige faktisk beseirer det onde. Venom er konstant sulten og bare scenene på restauranten eller sykehuset alene er verdt billettpengene.
Det kunne vært enda mer av dette. Mer, mer, mer. Gi oss mer! At symbioten viser tegn på godhet er også interessant. Spørsmålet som presser seg frem er følgende: hva om symbioten får fri vilje?
Kan den vende seg mot Eddie Brock? Eller har vi enda mer ellevill action i vente?
Det sistnevnte er nok allerede blitt besvart i seg selv. Muligheten er mange og den vrien er kul. Her er det opp til filmskaperne å utnytte dette. Stripa er positive. Mer Venom takk. Helst med èn gang.
Terningkast: 4 av 6.
• Faktaside om filmen
• Vårt karaktersystem
• Filmanmeldelser
• Filmverdenen
Artikkelen ble skrevet 08 oktober. 2018, 21:00.
Den ble oppdatert 11 oktober. 2018, 21:10.