Musikk. Hva er egentlig det? Og hva betyr den for oss? For deg eller folk flest? For oss i Stripa og mange andre betyr alt. Balsam for sjelen, nytelse og øregodis. Er den mørk som kaffe og støyende, enda bedre. Enkel, komplisert eller med snert i. Det er alt og ikke noe, samtidig.
Det er som med iskald Coca Cola, aldri mulig å få nok av.
I begynnelsen
For flere av oss begynte dette på 1970 og 1980-tallet. Tidsperioden hvor den beste musikken, filmene og TV-seriene ble laget. Fra uskyldig barnemunn til langhårede rampeutter (og jenter), til et aldri så lite ungdomsopprør. KISS, Iron Maiden, Metallica, Rolling Stones, Bruce Springsteen eller Motörhead. Bråket var moro, mystikken og det nye som stadig ble mer fremtredende.
Kassettspillere og senere platespiller eller cd-spiller. Oppgitte foreldre, nervøse naboer, konserter og sånt. Samtidig som vi ble voksne, karret og strevde oss gjennom skole, mas og mange andre uskrevne krav. Tørr bak ørene og alt det som gjør at en får (rumpe)baller, skjegg og grovere stemme.
Daglig remedie
Musikk er terapi, medisin og veldig effektivt som vekkeklokke, lydterror og å vise hvem som er sjefen i ethvert borettslag. Platesamling og CD`s som etterhvert erstattet utslitte kasetter og minst like utslitte kassettspillere. Ikke så rart egentlig, siden gode toner fungerer til alt i hverdagen. Absoulutt alt.
Men tiden kom og gikk. Helt nye standarder ble til. Mp3, Napster, diverse fyfy tjenester, FLAC og SHN. Strømlinjeformet musikk, fremtid og nye kundeplattformer. Veldig tech og sånt. Men vanskelig å komme unna.
Hvilke sjangre?
Rock`n roll, Heavy metal, Djent, Progressiv metal og Thrash metal foretrekkes. Men vi lytter også til tung blues, pop og mer light rock. Men som sagt, tunge og mørke saker er bra. Med tiden og alderen styrkes preferansene våres. Det gamle er best også i 2024.
Til trening, på reising, når bilder tas eller andre hverdagslige ting. Øl, kaffe eller kake. Musikk passer til alt. Alltid.
Godbitene
Å trekke frem ett enkelt band er umulig. Bare glem det. Men for å nevne noen godbiter så trekker vi frem: Helmet, Exodus, King`s X, Dream Theater, Meshuggah og Symphony X. Rush er også en klassiker sammen med Kiss. Men dog i periodene 1973 til 1978 og 1983 til 1985. Psycho Circus i 1999 var bra.
Av nyere ting kan vi trekke frem Make Them Suffer, Slackjaw eller Airbourne. Vi kunne nevnt mye mer, men det er bortimot umulig. Smak og behag. Derimot er poenget at musikken må fenge og fungere til alt i dagliglivet.
