Iløpet av et helt kalenderår er det mange høytidsdager og festdager. Fri, festligheter, glede og omtanke. Ihvertfall på papiret og muligens utad. Men er det egentlig slik i virkeligheten? Hva er tradisjon og hva er ukritisk adopsjon fra andre kulturer?
La oss ta en titt på dette, bare uker unna advent.
Feiring for syns skyld
Morsdag. Farsdag. Julen. Nyttårsaften. Påske. Pinse. Kristi Himmelfartsdag. Midtsommernatt. Andre ting er karneval, Valentinsdag eller Halloween. Noe er tradisjon og svært viktig sådann, mens andre ting burde bare skrotes først som sist. Utfordringen er at vi idag har beveget oss vekk fra hvorfor vi feirer de store kristne høytidene og i tillegg har vi innført amerikanske skikker uten mål og mening.
Idag handler det mest mulig om å nyte øyeblikket mest mulig. Spise mest mulig, være så blide og glade, ha det så fint og ta seg så godt ut i sosiale lag. Men egentlig er det hele bare et spill. Et skuespill. Det er hedonisme og narsissisme på sitt verste. For syns skyld. Glede, lyst og persondyrkelse. Der og da.
Alle andre gjør det
Noen uker unna venter Black Friday og adventstiden. Før Julen utÃ¥lmodig stÃ¥r for dør. AltsÃ¥, julen kommer nÃ¥r den kommer. Det er vi, menneskene og vÃ¥re trender som gjør den utÃ¥lmodig. Julevarer er alt kommet i butikkene, reklamen hveser til deg i papirform eller i TV-ruten med «Onkel Rolf» som med sin bassfiksede soveromsstemme vil ha deg til Ã¥ ta to og betale for minst ti. Eller var det omvendt?
– For alle andre gjør det jo, kan du skjønne. SÃ¥ da mÃ¥ jo ogsÃ¥ vi. Ihvertfall vi. Sier Ola og Kari Nordmann. Megetsigende og nesten indignert. Trender er det nye «flokksignalet». Mennesker er flokkdyr og de er lette Ã¥ tre trender ned over hodene pÃ¥. Høytiden blir en kjøpefest og et ustillingsvindu pÃ¥ vellykkethet.
Med eller uten forbrukslån og kjappe løsninger i siste øyeblikk.
Uten mål og mening
NÃ¥r romjul og nyttÃ¥r er gjort unna, geipen er borte og nye lønninger er inne, da kan man se fremover. Mot kliss og klassdagen (Valentinsdag), pÃ¥ske og alt det etterfølgende. Er jo ikke sÃ¥ innmari nøye hva det heter, det er jo bare der og vi bryr oss ikke sÃ¥ innmari lenger. Gjør vi vel. «Kristne greier og sÃ¥nn» altsÃ¥. Men fri skal vi ha. Reise til fjells, store middager, enda større fester og feiring.
SÃ¥ kommer sommeren. St HansbÃ¥l, lyse dager og sÃ¥nn. Før høsten er her igjen. Farsdag og morsdag. Hva vi egentlig feirer? – Vet ikke, husker ikke helt. Er det ikke Jesus? spør den stressede damen iltert og haster videre. Hun med de store øyenbrynene, den fine kÃ¥pen og de mange slengbemerkningene.
Det sørgelige er at folk flest og opptil Ã¥tte av ti nordmenn ikke har den fjerneste idè hvorfor de feirer Ã¥rets høytider og festivitas. Halloween og karneval er jo «bare kult». Det er ikke like nøye at man kler ut og barn sÃ¥vel som unge til Ã¥ feire at man dyrker det okkulte. Mamma og pappa er forlengst hektet av og er ikke istand til Ã¥ opprettholde moral, selvkritikk eller det spor av noe som kan minne om ryggrad.
Saken er den: at gjennom et helt Ã¥r feirer vi alt vi kan feire helt uten mÃ¥l og mening. Fordi vi «vil» og det er «i tiden». Vi spiser, drikker, forbanner, ruser oss og skal ha det sÃ¥ moro. Men ender opp med Ã¥ være like ulykkelige, rotløse og sinte som før.
Vi har mistet oss selv og glemt hva som betyr noe og hvorfor det betyr noe.
Artikkelen ble skrevet 10. november 2018, 00:00.
Den ble oppdatert 10. november 2018, 00:15.
