Det er en liten stund siden vi har vært på tur nå. Derfor kilte det litt i reisefeberen. Etter overnatting hos reisefølget bar det mot Oslo Lufthavn, innsjekking, sikkerhetssjekk og slik. Klikk, klakk og helt greit denne gangen. Sies jo at det ordner seg for snille mennesker
Flyet var stappfullt og mye folk skulle på ferie, jobb eller kanskje hjem fra jobbreise eller ferie.
Store forhold
Vel fremme på Wien-Schwechat Lufthavn ble det klart at dette var en stor flyplass. I en by hvor det bor 2,2 millioner mennesker med høyt tempo, fokus på punktelighet og effektivitet. Togturen inn til byen tok cirka 15 minutter og var helt greit. Sentralbanestasjonen i Wien som viste å ligge 15 minutter unna hotellet var også svære greier.
Oslo blir en hyggelig passe storby i forhold og Oslo S kan sammenlignes med en eller annen mathall i så måte. En digresjon mens vi tuslet i tykk tåke til hotellet, fikk installert oss, ladet mobiltelefon, pakke ut og slik. Før turen gikk til Vösendorf som er en by utenfor Wien Sentrum. Litt mat ble det også før vi sjekket ut Westfield Kjøpesenter. Her var det mye liv og lyd.
Særlig lyden av bortskjemte drittunger og barnegråt. Slitsomt.
Utålmodighet: del 1
En annen man fikk kjenne på som nordmann på tur, er kodene og tålmodigheten. Østerrikerne skal nå ikke beskyldes for å være særlig tålmodighet. Siste post på handelturen var en tur innom InterSpar.
Her fikk man føle raskt at om man er litt for treg med å pakke varene i kassen, så blir de sure på 1-2-3.
En irritert kassadame ignorer glatt at man ikke kan tysk og som en wienertornado er hun over deg, pakker varene dine og roper: go now, auf wiedersehn. Joa, takk skal du ha. Pinlig og ikke særlig hyggelig. Men vi kommer tilbake litt senere i denne reisereportasjen om akkurat den biten.
Høflighet og tone. Eller totalt mangel på sådann. Noe som ser ut til å være en greie i Tsjekkia, Østerrike, Polen og Sveits. Vi i Stripa mener vel at disse landene ligger langt etter i tid og alt ellers. Litt sånn mentalt 1985 i 2025. Og det er ikke positivt ment. På noen måte.
Dubbing og matro på hotellet
Vel tilbake på hotellet etter en kjøretur med en av stedets lokale Bolt-taxier, så var det tid for mat og litt tv. Som ellers i Europa tviholdes det på lokalspråket her og alt på tv var dubbet. Til og med intervju med USAs president. Kun BBC hadde engelske nyheter, men også der var det dubbing gitt. Men alt går an. Bare man gir nok faen. Sånn sett var KFC som middag en stor opptur. Aldri feil med herlig mat.
Som Stripa skulle ønske at vi hadde KFC i Norge. En annen høydare på denne dagen var handleturen på Primark. Garderoben er nå fylt med nytt tøy og tilfredsheten var på 10 av 10 muligheter. Med det kunne man gå til ro og hvile ut etter en dag på vingene og litt frem og tilbake.
Været innbød heller ikke til noe fotografering eller trasking.
Artikkelen ble skrevet 12. Desember 2025, 20:00.
Den ble oppdatert 12. Desember 2025, 20:30.
