Roald Amundsen. Historiene og meningene rundt han og hans liv er mange. Eventyrlysten. Polfarer og nasjonalhelt. Eller bare et geni med et ego av dimensjoner. Skildringen av mannen som ville være først på polene og sette det norske flagget på verdenskartet. En ferd som skulle vise seg å koste alt og litt til.
For det er ingen tvil om at Roald Amundsen og hans liv var og èr et mysterium
Først fremfor alt
Som gutt ble han fascinert av polfarere og eventyrlysten sluttet aldri Ã¥ gløde i den lille gutten med de store tankene. Det begynner med det fatale kræsjet redningsflyet «Latham» i isen bare noen timer etter at flyet hadde forlatt Tromsø. I 1928. Og dette er en film som hele tiden svinger mellom fortid og nÃ¥tid. Fordi historien er sÃ¥pass krevende at den mÃ¥ fortelles i tospann.
Selv idag spekuleres det på hva som egentlig skjedde. For Roald Amundsen er det helt klart at han skulle bli første nordmann på Nordpolen. Slik ble det nå en gang ikke og istedet handlet det om hvordan å komme seg til Sydpolen.
En farlig ferd som hverken var godkjent av konge eller Stortinget. Og det kostet ikke rent lite heller. Amundsen var derimot villig til ofre alt for nå sitt mål. Hensynsløs, målrettet og med ingen forståelse for den minste feil. Noe broren Leon og Hjalmar Johansen fikk smertelig erfare.
Kappløpene
Roald Amundsen levde tidvis farlig og hjemme i Norge styrte broen Leon økonomien og pressen etter beste evne. Vi blir kjent med en eksentrisk man hvis stå-på vilje er uklanderlig og særlig Robert Falon Scott og britene var de største rivalene. Mannskap blir ofret, hunder blir ofret, venner blir fiender, selvmord, rankespill, kjærlighetshistorier og bitterhet er perler på en snor i denne filmen.
Men til tross for at vår nasjonalhelt når sitt høydepunkt og får plantet flagget på Sydpolen, så blir vi egentlig ikke noe mer kjent med hvem mannen Roald Amundsen egentlig var. For han fremstår som litt kald, distant, mystisk og kanskje som en real drittsekk. Men snille menn kommer som regel ikke først. Ihvertfall ikke på steder hvor verden fortsatt var uoppdaget.
Noe som jo er et tema i temaet. En stadig blakkere, eldre og mer presset Amundsen vil ikke gi opp.
Fra sitt hjem på Svartskog er han fast bestemt på at begge polene skal erobres. Det ble jo tilslutt slik også. Selv som en god nummer to på Nordpolen.
Men prisen var stiv. Jakten på berømmelse og ære er ikke gratis, uten hinder og som her vist: ekstremsport. Noe som tilsynelatende også ble hans endelikt.
Skuespill: Pål Sverre Hagen kler å spille norske helter. Han fungerte godt i Kon-Tiki og Amundsen er ikke noe mindre godt håndtverk. Med sin noe unorske fremtoning så funker dette bra.
Katherine Waterson som elskerinnen Bess og Christian Rubeck som broren Leon er også blant de fremste karakterne i filmen. De leverer godt skuespill i en historie som på mange måter er veldig fortalt fra før av. Det er ikke noe stjernegalleri her, men denne gangen er det helt greit.
Det visuelle: Noen av scenene i filmen er regelrett fantastiske. Fra hjemlige omgivelser på Svartskog til Nordøstpassasjen, ferden over Sydpolen med luftfly og kræsjet på drivende isflak. Det filmmatiske og lyden er i en klasse for seg selv.
Stemningen: Noe av mystikken rundt Roald Amundsen iveratas i filmen. Fra sekvensene på Svartskog til dramatiske scener på Sydpolen og en oppbyggende konflikt mellom to polfarere, to brødre og en elskerinne som til det siste venter på at sin kjære skal returnere fra isødet. Ble vi noe klokere? Neppe.
Konklusjon: Dette er et godt håndtverk som viser deler av livet til den eksentriske og spesielle polfareren Roald Amundsen. Uten de helt voldsomme sprellene.
Med fokus på politikk, drama, feider og et bilde av hvor nådeløs en av Norges største helter og oppdagere kunne være.
Terningkast: 5 av 6
• Faktaside om filmen
• Vårt karaktersystem
• Filmanmeldelser
• Filmverdenen
Artikkelen ble skrevet 20. februar 2019, 21:00.
Den ble oppdatert 10. juli 2019, 21:00.
