Barn. Familie. Kjæreste. Samboer. Ektefelle. Masse gaver til Jul. Julebonus. Opprykk på jobben. Vi er forlengst igang med førjulstiden og det bombarderes med reklame.
På TV, i radioen, på internett og iblant folk flest.
Men hva om man ikke passer inn i normen?
Du kan jo ikke være alene
Hvorfor er du alene? Hvorfor har du ikke barn? Hvorfor har du ikke jobb? Skal vi måtte jobbe for at du skal ha det bra? Stereotypene og fordommene er mange i dagens samfunn. Mang en mann eller kvinne har fått høre at man må finne seg en kjæreste, gifte seg, få barn, starte familie og skaffe hus, bil, båt, fly og hva det måtte være.
Storsamfunnets krav. Forbrukersamfunnets krav. De uskrevne lovne. De usynlige murveggene. Menneskets jag på mer og mer materielle goder, status og pidestaller. Alle de sikre tegnene på en inhuman og steril tankegang. Som lever svært godt i 2017.
Men ingen av disse tingene er er noe garanti for lykke. Lykken er ikke definert i ting eller i en intim relasjonssetting med et annet menneske. Lykken finnes i deg selv.
I ditt indre. Har du ikke lykke der, da er du heller ikke lykkelig med andre.
Jeg kan ikke være alene? En klassiker idag. Det beste er å møte slike tanketomme og egoistiske utsagn med: jo, det kan jeg. Du må leve ditt liv og jeg må få leve mitt.
Må være som oss
Samfunnet rundt oss idag har sine idealer. At de som oftest er på fullstendige ville veier er enkelt å se. Er man enslig, så blir man automatisk tatt for å være ensom eller en enstøing. Altså en særing det er greit for familie, (såkalte) venner, slekt og andre å gjøre narr av.
Det er nok riktig at mange er ensomme, men noen velger faktisk selv å være det.
Av mange ulike årsaker. Samfunnet burde heller se på hvorfor. Alle kan ikke være gift, ha barn eller følge trender uten noen form for dybde. Alle har ulik personlighet og tar derfor ulike valg.
Når et samfunn krever at ethvert menneske skal være som andre, så har man mistet menneskeligheten og forståelsen for individet. Da har man et kollektivt tyranni, som har formål å gjøre alt og alle til sterile og tanketomme skall. Uten følelser eller karakter overhodet. Et totalitærsamfunn. 1984-2.0.
Artikkelen ble skrevet 21. November 2017, 19:00.
Den ble oppdatert 25. Desember 2017, 18:00.
