Onsdag ble det klart at Konkurransetilsynet gir matvarekjedene med Rema 1000, Kiwi og Meny en bot på 4,9 milliarder kroner. For prissamarbeide. Som forventet er kjedene dypt uenige og vil anke dette. Hva får dette å si for deg og meg som forbrukere? Hvem må betale dette?
Stripa veier inn og opp med kommentarer.
En varslet katastrofe
At Konkurransetilsynet har slått til nå, overrasker ingen. Helt siden pandemien begynte og frem til idag har prisene økt. Med nærmere 40 %. Naturligvis så vil matvarkjedene benekte dette og fortelle deg om kampanjer i form av reklame på tv og i postkassene. De vil også bruke krigen i Ukraina, dårlig vær og økte priser for å bortforklare seg. Riktignok er det fortsatt krig i Ukraina og alt har blitt dyrere.
Men det forklarer ikke hvorfor prisene økes fire til fem ganger pr år eller hvorfor Rema 1000, Kiwi og Meny bedriver et utstrakt prissamarbeide. At milliardsmellen de har fått nå sjokkerer dem, vitner jo om det alle vet: stormannsgalskap og grådighet med stor G. Dette er en varslet katastrofe man har visst om lenge og nå er den her.
Alle lurer oss
Flere kunder har rast mot Kiwi de siste dagene, for de sjonglerer med prisene og villeder kundene sine. De er ikke alene om det. Meny har sine interne notater som har kommet for dagen. Rema 1000 har også skrudd prisene opp og ned med jevne mellomrom. De tror at ingen ser dem og oppdager dette. Men dette er organisert, avtalt og klarert. Det finnes ingen tvil om den saken lenger.
Alle matvarekjedene lurer oss. Daglig med et smil. Ikke fortvil, vi lurer deg med stil. Det synes å være det nye mottoet deres. Tiden er kommet for kundene, som må reagere og ikke lenger finne seg i dette lureriet. Regjeringen sitter stille og ser på dette.
De tjener også på dette og vil derfor ikke endre på noe som helst. Det er absurd å tenke på at dette har et system i seg selv. Muligens presset frem av prisjegere. Eller er de egentlig det? Kanskje de isteden er (u)nyttige fjols? Mens bøndene får skylda og blir erklært som syndebukker. Noe som er helt feil.
Kundene får svi
Det første dårlige tegnet var First Price varene. De er blitt dyrere enn originalvarene. Som de skulle konkurrere mot i sin tid. Hvorfor? Det handler om inntjening og profitt. Kjøpmenn og kjøpkvinner vet at de kan tjene mer. Ved å skru opp prisene, late som de har kampanjer på visse varer og gjøre andre varer dyrere. Alt er kalkulert og har en strategi i bunnen.
De er gitt en makt det er vanskelig å ta fra dem. På mange måter er de blitt en slags ny adel. Boten som er gitt til Norgesgruppen og Rema 1000 sentralt, er det kundene som må betale for. Kjedene vil skru opp prisene og ting blir akkurat som før. Fordi de vet at folk må ha mat og det utnyttes til det fulle. Kynisk og kundefiendtlig over en lav sko.
Bøff og bløff
Nylig snakket Ole Robert Reitan om at alt koster og at alt har blitt mye dyrere. Det er ikke uriktig.
Men bakgrunnen er at etter pandemien som skjedde dette over hele verden. Man kan bare spekulere i hvorfor. Det var også en gylden mulighet for kremmere til å tjene mer. Han kommer med svada og masse unnskyldninger. Selvfølgelig vil ting blir dyrere fremover. Selv en trestokk forstår jo det.
Kundene reagerer og sier at grossistene har fått altfor mye makt. Når de får slik makt, så blir det farlig. De kan i praksis ta 1000 kroner for et brød og komme opp med 100 unnskyldninger på hvorfor.
Dette innser nå kunder som blir skremt av hva de ser i butikkhyllene. Forståelig nok. For dette er bøff
og bløff i praksis. Vi snurres rundt lillefingeren og godtar det. Men for hvor lenge? Det finnes gode alternativer. Svenskehandel, frukt og grønt marknader eller innvandrerbutikker.
Noe fler og fler blir oppmerksomme på. Å handle direkte hos bøndene er også en god mulighet.
Stripa konkluderer med: at det som skjer nå, ikke er sjokkerende. Men skuffende. Det tegner seg inn i en negativ spiral av ting som er galt i Norge anno 2024. Dette kommer garantert til å bli et hett tema i valgkampen neste år. Avtalt spill og prisjuks bør belønnes.
Det vil si: straffes. Kundene bør fortsette å handle over svenskegrensen, kjøpe ting i store kvanta hvis mulig, bruke lokale ressurser og tenke langsiktig. La de store kjedene få blø og svette litt. Det er bare godt for dem og for oss alle. Kanskje galskapen tar slutt da?
Artikkelen ble skrevet 24. August 2024, 21:00.
Den ble oppdatert 24. August 2024, 21:10.
