Tre år etter Jurassic World Dominion tas vi med tilbake i Jurassic Worlds univers. Den syvende filmen i sitt slag og en enkeltstående oppfølger. Med andre skuespillere og en litt annen innfallsvinkel denne gangen. Slettes ikke dumt og igrunnen et ganske så fornuftig trekk.
Det er nå fem år siden verden i noen grad ble snudd på hodet av dinosaurene.
Instinktene er de samme
Nå er ikke lenger dinosaurene istand til å leve iblant oss på planetens økosystem. Litt «catch 2025» i en tid der klima, grønt skifte, gjenbruk og frykt spilles frem. I tide og utide. De få gjenlevende artene holder til på og rundt ubebodde øyer ved Ekvator. Et sted der mennesker ikke har lov å oppholde seg, etter at en forskningsstasjon brøt sammen. Med konsekvenser deretter.
Tanken var å skaffe livsviktige DNA-prøver fra dinosaurene. Formålet er å kunne redde millionervis av mennesker med hjertemedisin. Farmasøytselskapet ParkerGenix ønsker å ta den helt ut og setter sammen med et team som skal dra til øyene. For å skaffe de ettertraktede Dino-DNAene.
Ledet av Zora Bennett som er ekspert på litt lyssky operasjoner. Et trivelig jaktlag som tidlig ender med redningsoperasjon av skipbrudne og etterhvert begynner jakten. På teamet. Dinosaurene er muligens få i artsantall, men ikke i antall. Og instinktene er akkurat de samme som før.
Forfriskende
Det forfriskende her er at filmen står på egne ben. Selv med visse referanser til Jurrasic Park The Lost World, så er den annerledes og det trengte serien. For det er lett å gå seg fast og bli akk så repterende. Tre spesialsoldater og en tidvis så fornøyelig paleontolog gir nytt liv til en muligens døende filmserie.
Den er ikke dårlig, men mange av ideene er noe oppbrukt. Dette er derimot spennende med plenty av skvettesekvenser. Så hold godt på colaen, popcornet og skru av telefonen. Landskapet er vakkert, temaet er velkjent og vi presenteres for eventyr, menneskets grådighet og brutale konsekvenser.
Når mennesket møter dinosaurene og etterhvert så blir teamet redusert betraktelig. Ikke helt uventet. Dinosaurene holdt ut i 167 millioner år. Vi? Kanskje maks 200.000 på det beste.
Utfordret høyt og lavt.
Jurassic World klarer å skremme oss igjen. Ikke bare på bakkeplan i jungelen. Men også nå til havs og i luften. Sekvensene er klaustofobiske og nagler deg trygt fast til kinostolen i sommvarmen utenfor.
Med en T-Rex som nå også kan svømme og angrep fra alle kanter. 11 mennesker skal dele lerretet.
Det kan bli litt kaotisk, men det funker i denne settingen.
Hvem overlever og hvem blir en aldri så liten dino-munnfull. Gareth Edwards fikser opppgaven og med en Scarlett Johansson i hovedrollen så fungerer dette bra. Hun er som skapt for actionfilmer. Jonathan Bailey med sin humor gir det hele litt ekstra, til tross for det blodige alvoret som filmen er.
Men den som kanskje stjeler alles hjerter er den søte lille dinosauren Dolores. Referansene til klassiske Jurassic Park er selvsagt her. I spenningen, konklusjonen og dramatikken. Men det gjør ikke noe.
Skuespillet: Scarlett Johansson kler hovedrollen som Zora Bennett godt og er skapt for actionfilmer. Jonathan Bailey og Luna Blaise leverer også. De andre skuespillerne er ikke dårlige. Men disse tre står frem og skinner litt ekstra mellom blod, gørr og hvem-jakter-hvem leken ved Ekvator.
Det visuelle: Det er vakkert, nært og detaljert. Landskapet er nydelig, fryktinngytende og har den klassiske settingen. Enkeltstående og som oppfølger til en spin-off eller ei. Alt er gjenkjennelig fra de seks foregående filmene.
Stemningen: Den er rett og slett guffen til tider. Plotet virker så enkelt i utgangspunktet. Men i Jurassic Park sitt univers går aldri ting helt som planlagt. Dr Henry Loomis sin lettere nerdete humor, en pappa som prøver å holde styr på to døtre og en litt uflidd kjæreste.
Et team på syv som etterhvert ender opp som trio. Med den klassiske temamusikken og hvem blir spist nå elementet. Joda.
Konklusjon: Jurassic World Rebirth gir friskt liv. De to siste filmene er ikke verst, men det går litt kreativt i stå. Denne gangen er det forfriskende og en blanding av humor, liv, død og viktig moralsk tematikk. Akkurat som det begynte med i 1993. Mer? Nei. Det greier seg nå. Synes vi.
Terningkast: 4 av 6.
• Faktaside om filmen
• Vårt karaktersystem
• Filmanmeldelser
• Filmverdenen
Artikkelen ble skrevet 05. Juli 2025, 00:30
Den ble oppdatert 05. Juli 2025, 00:40.
