Prisene går opp og prisene går ned. Opp idag og ned imorgen. Dette kunne like gjerne ha vært livet på Oslo Børs eller i New York. Men ikke denne gangen. Prøv heller med Rema 1000. Kjøttboller, melkeprodukter eller andre ting.
En ny trend er kommet. Heng deg på, enten du liker det eller ei.
Børspriser på mat
Dette begynte i 2014 og har blitt en trend det ikke gÃ¥r an Ã¥ bli vant til. Børspriser pÃ¥ mat. En dag koster en boks med mat 23 kroner. Den neste dagen er prisen fordoblet og lyder pÃ¥ 48 kroner. Kjøpmenn, kjøpkvinner og andre som driver forretning synes nok dette er «morsomt». De tjener jo sine penger, ikke sant?
SÃ¥nn er det bare. Det sa de da. Idag er det markedet som bestemmer. Med andre ord: de som driver forretning. Hva synes egentlig kundene? Er det greit slik?
Til tross for at myndighetene har gått kjedene etter sømmene, så bedrives det forsatt tvilsom praksis.
Priskrig
Det låter ganske absurd. Krig på priser. I 2016 og 2017 var dette helt vanlig. Forbrukerne gikk helt amok rett før jul eller påske. Rett før eller etterpå økte prisene på varer som til da hadde hatt rimelig pris. Idag er de samme varene økt i pris.
Fordi en slik «krig» gir ingen vinnere pÃ¥ lang sikt. Rett og slett fordi kortvarig glede gir langvarig sorg.
I gamle dager på 1980 og 1990-tallet var det noe helt annet. Også på begynnelsen av 2000-tallet. Så kom prisøkningene. Da ble all fornuft, etikk og moral satt effektivt til side. Fortjeneste. Få mest mulig og gi minst mulig tilbake.
Generasjonene før oss ville kalt dette for ren bløff. Dessuten ville ordet priskrig ha støtt dem sÃ¥pass at det ville blitt byttet ut. Men ikke idag. NÃ¥ godtar vi alt. De som ikke vil godta dette drar pÃ¥ «Harrytur«.
De store tar alt
Hund spiser hund er et kjent ordtak. Idag er pølsebua, fiskebutikken på hjørnet eller den lokale kolonialen historie for lenge siden. Det er en trist utvikling. Idag har de store kjedene tatt over og bare kjører på. Edruelighet og kundeforståelse er det så som så med.
Fra gammelt av vet vi at politikerne gir med en hånd og rasker til seg med den neste. Når har de store matkjedene begynt med det samme. Uhederlig forretning ville nok mang en bestemor eller bestefar sagt. Melken koster snart 25 kroner.
Fattige må derimot klare seg med usunn mat eller mindre mat, fordi de ikke har råd til noe annet. Matkynisme eksisterer både i praksis og teori. Det er tragisk og uverdig på alle måter.
Artikkelen ble skrevet 27. mars 2014, 19:00.
Den ble omskrevet og oppdatert 14. april 2018, 19:00.
