Året er 1939 og vi befinner oss i Nazi-Tyskland. Det er krig, traumatiske opplevelser og en trykkende, dunkel stemning. Samtidig så er det enkelt, rørende, dramatisk og emosjonelt. Boktyven er ingen hverdagslig film og gir et innblikk fra Tyskland under seks års krig.
Sett fra en ung jentes øyne og med den sikre død som fortelleren diskrèt i bakgrunnen.
Mange prøvelser
Ni år gamle Liesel får tidlig erfare at livet kan være tøft. Hun mister broren og opplever den sorgen dèt er. Moren var kommunist og turte ikke lenger ta seg av henne. Dette må gå galt og foreldrene hennes ble sendt til konsentrasjonsleir. Gradvis begynte hun å tilpasse seg et nytt liv hos sine fosterforeldre.
Før jøden Max dukker opp og det hele blir enda mer intenst.
Som ny i byen, ny på skolen og med vennen Rudy som eneste holdepunkt blir det mange fasader å holde. Maske må bæres, sannhet må skjules og følelsen av at det uungåelige vil skje henger hele tiden over rollekarakterne.
På den andre siden er Hans en bedagelig herremann som tar seg av Liesel. Han lærer henne å lese og skrive. Fruen i huset: Rosa, er streng og brysk. Men skjuler sin kjærlighet dårlig og gjør sitt ypperste for å holde familien unna sult og nazistenes konstante søkelys.
Ordene gir liv
Gradvis ble Max sin situasjon vanskeligere, mens vennskapet med Liesel utviklet seg. Begge er glade i ord og lesning gir dem begge viktig næring. Bøkene og historiene var det de trengte aller mest, mens luftangrepene nærmet seg på alle kanter.
Tørsten etter ord gjør at Liesel utsetter seg selv for unødige problemer. Max blir tilslutt tvunget til å rømme, mens Han blir kalt inn i hæren enda en gang. Knusende farvel må tas. Ut av det lille de har,
gjør man sitt beste.
Det er kanskje lett å henge seg opp i at språket i filmen er gebrokken engelsk fremfor tysk. Derimot så gir de forskjellige karakterne, bøkenes konstante undertone og viten om at det uungåelige vil komme en helt spesiell karakter. For dette er ikke en ren krigsfilm eller drama. Det er ett eller annet i midten med det skrevne ord, lenger fremme enn vanligvis i en hvilken som helst film.
Lidelse og utvikling
Som ung jente fikk Liesel lidelse og døden tett innpÃ¥ seg. Alt hun hadde kjært gikk tapt over natten i et bomberegn uten like. Men Max kommer tilbake og vi fÃ¥r glimt av hennes fremtid, med skrivelyst og en dame som har noe for seg. «Døden» og scener fra Liesels voksne liv ga bud om utvikling. I pressede situasjoner vokser man som menneske.
Dette er en velspilt film og Geoffrey Rush, Emily Watson og Sophie Nélisse leverer en strålende innsats. Tårene satt løst i øyenkroken opptil flere ganger. Verdt å merke seg er at denne filmen er basert på boken med samme navn.
Liesel Meminger ble en gammel dame og solgte bøker i massevis. Omtanke og bøker er to ting som aldri vil forsvinne. Godt èr nettopp det.
Terningkast: 6 av 6.
• Faktaside om filmen
• Vårt karaktersystem
• Filmanmeldelser
• Filmverdenen
Artikkelen ble skrevet 23. januar 2014, 22:00.
Den er omskrevet og gjenpublisert 07. juli 2018, 22:00
