En måned igjen til den store festen (Jul) og julegaten er på plass. Rushtiden er her atter en gang og folket skal til eller fra (eventuelt på jobb). Som maur og rotter stimler de frem fra avkrokene sine.
På jakt etter mat, mening med livene sine, lønn og status. Muligens i akkurat den rekkefølgen.
Det glade vanvidd
«Ã… glaaaade juuuuul» gjaller det ut fra en byens mange butikker. Fra en høyttaler. Black Friday. Ta 3 betal for 10. Eller vent nÃ¥ litt: ta tre og betal for to var det vel.
Og i den duren går det. 40% her, supersalg der og Hvermansen løper beina av seg.
Til eller fra jobb eller fra butikk til butikk. Å se seg for eller ta hensyn er helt fraværende.
Mammaen med barnevogn som nesten feier en ned fordi hun er mer opptatt av å skravle høylytt med andre, folk som ikke fikser noe så enkelt som det å stå til venstre i rulletrappen eller ha et minimussnev av køkultur. Det glade vanvidd er allerede her.
Som ville dyr
En tidlig ettermiddag i byen fremstår egentlig som et ufrivillig skue og studie i folks fall. I 2016. Der mennesket desperat påstår at man er kommet så langt og er så opplyste. Unntak fra regelen finnes, men du verden så mye man ser og det meste av det er til å bli deprimert av.
En kompis spør hvordan landet vÃ¥rt egentlig gÃ¥r rundt og viser til at folk er stokk dumme. Det er vanskelig Ã¥ si han imot nÃ¥r en ser folk med fleisen begravd i mobilskjermen gÃ¥r over veien pÃ¥ rødt lys. Eller løper rett i andre og blir irriterte fordi «du vÃ¥get Ã¥ være i veien».
Mange mennesker oppfører seg som ville dyr. En dag ender de opp med å bli påkjørt eller få seg en omgang juling de aldri vil glemme. Må det virkelig gå så langt og ille?
Ja, jeg tror det. Det er stort sett antall bein som skiller mennesker og dyr fra hverandre.
 Stress til flaska
Enten man er pÃ¥ Grønland og støter pÃ¥ «Julia Lamborghini» som er overbevist om at hun og barnevogna er fritatt fra folkeskikk og alle regler-normer, pÃ¥ Oslo S eller Oslo City er malen den samme. Stress med stor S. Folket er livredde for Ã¥ ikke fÃ¥ nok.
Om en måneds tid når julegavene er åpnet, maten er spist og nevrosene er et faktum så kommer fallet.
Flaskene. Pillene. De oppløste ekteskap. Voldsepisodene. Forhold som tar slutt. Nedturen. Man stresser seg bokstavelig talt til øl eller spritflaska. Fordi folk raver rundt (stress har mange navn) uten mål og mening. 90 % av landets befolkning vet ikke engang hvorfor de stresser eller feirer jula.
Konklusjonen er: fordi alle andre gjør det så må jeg også! Men å forandre seg, vende om eller tenke over hva man gjør med livet sitt: nei, det vil man ikke. Det gir jo ikke røyk, drikke, mer lønn eller status.
Artikkelen ble skrevet 24. november 2016, 17:00.
Den ble oppdatert 24. november 2016, 19:00.
