Kalenderen har bikket November og det er overskyet, kaldt og rått ute. I bakgrunnen leker barn og det er lunsjtid på den videregående skolen. Stedet er Hovseter. Tilbake på stedet der barndom ble til. 32 år senere. Rart, vemodig og litt ukjent.
Tiden har ikke stått stille. Stiene er ikke gjengrodde.
Striglet og upersonlig
Å komme tilbake til et sted etter over 30 år kan fort bli en nedtur. Det ble desverre også slik. Joda, blokkene var slik de var sist gang og stedet har sin sjarm. Samtidig så har mye forandret seg med årene. Det første man la merke til, var mangelen på grønt. Så mye av trærene, buskene og krattene var borte.
I Mærradalen der vi spilte fotball, var kneisen med skog helt borte.
Den var byttet ut med to hus. På siden der det var masse skog er enda to hus kommet opp. De har altså fjernet så og si alt det grønne der og klemt fire inn fire hus på fem minutters gangavstand. Kvalmt og så tragisk. Hovseter har desverre blitt et striglet og upersonlig sted.
Sjelen er borte, sammen med lekeplassen og fotballmålene.
Mye nytt
En annen vesentlig detalje er at det har blitt bygget mange boder siden sist, blokkene er blitt pusset opp utvendig, nye callingsystemer er på plass og gangstiene er blitt færre. Det virker smalere, tettere og mer presset sammen. Men slik er jo bo og boligtrenden i Oslo blitt. Det var spennende å være tilbake, mens man ventet på at en venn skulle bli ferdig med sitt kommunale møte i området.
Gjensynsgleden kom desverre ikke og møtte meg med velkomstkyss. Det kan jo ikke forventes heller. 1986 har vært, kommet og gått inn i fortiden. Nå er det 2018 og helt andre ting gjelder. Lekekompisene har blitt voksne, flyttet, giftet seg og fått barn.
Tilbake neste år
Forandringene i min «barndoms dal» har blitt for mange for egen smak. Noen bilder ble tatt pÃ¥ rappen med mobiltelefon. Planen er derimot Ã¥ komme tilbake i mai 2019. Da med speilreflekskamera og gromobjektiv. Til en liten portefølje. Ã… stÃ¥ foran blokken der man bodde var fint, trist og litt rart pÃ¥ èn gang. Her er det bÃ¥de gode og dÃ¥rlige minner.
Men Hovseter vil alltid ha en spesiell plass i hjertet. Så får det heller være at man misliker boligtrendene i hovedstaden og den totale mangelen på estetikk og klassisisme.
Artikkelen ble skrevet 02. november 2018, 18:00.
Den ble oppdatert 03. november 2018, 00:10.
