Rundt om i landets og verdens storbyer forbereder folk seg til Jul. Det handles over en lav sko og stresset er til å ta og føle på. Gavene som skal pakkes, sendes, maten, hjem skal vaskes og ryddes. Samtidig så synker forventningene inn i stor som liten. Mens klokken tikker mot 24 desember.
Julaften. Klimaks.
Hva forventer vi?
Det er tusen kroners spørsmålet enhver økonomisk analytiker, prest, sjelesørger, nabo, venn, politiker eller hvermandsen i gatene lurer på. Hvorfor stresser jeg sånn? Må jeg handle inn alle disse gavene?
Blir jeg raka fanten i januar? Hva er det vi feirer? Forventninger står gjerne i stil med godt innarbeidede tradisjoner. I utgangspunktet feirer vi Jesu Fødsel.
Men i det sekulære samfunnet har nok denne dagen mer eller mindre blitt en familiefest, en kjøpefest, en bekreftelse og ønsket om nærhet, samhold, godhet og en flott stund sammen. Men hva venter eller forventer vi?
Høye krav
Noen blir glade for gaver og samvær med andre. Noen blir skuffet, sinte eller lei seg fordi det ikke stod til forventningene. Men burde man ikke være glad for å få noe i det hele tatt? Ja, uten tvil. Men ikke alle mennesker tenker slik i 2018. Det har noe med holdninger, overflod, luksus og ens forhold til ydmykhet, takknemlighet og respekt.
En annen ting er kjøpepress, prispress, statusjag, tidspress eller generelt den pressede settingen mange opplever. Som ofte gir utslag i urealistiske forventinger, krangler som følger av alkoholbruk, misnøye og at mange blir slitne av alt stresset førjulstiden kan medføre. Vi stiller for høye krav til oss selv og andre.
De utenfor
Samtidig gjør vi lurt i å huske på at mange mennesker, også i Norge anno 2018 er fattige. De har ikke råd, klarer ikke eller vil rett og slett ikke være med på kjøpefesten eller prisjaget og det kollektive presset. Det er lett å forstå. Fordi Julen handler om samhold, nestekjærlighet og bare kunne være sammen.
Mange står også utenfor og har ikke familie, slekt, venner eller er av grunner vi ikke vet, avskåret fra å kunne feire med noen. For mange kan bare en hjelpende hånd, en kopp kaffe eller det å være sammen med noen en gave i seg selv.
De redde
Barn, ungdom og ja selv voksne gruer seg til jul. Ikke alle på grunn av overnevnte faktorer. Men kanskje også delvis de. Mange gruer seg fordi de vet at det blir mye drikking, krangling, vold og ubehageligheter. Annen rusbruk kan også være inne i bildet og gjøre situasjonen enda mer skummel. Det er selvopplevd og vi i redaksjonen kan være noen jævler av rang. Men akkurat dette er ille og er ikke noe å fjase med.
Vi føler med dem. For dem blir disse dagene lett et levende mareritt. En venn av oss sa det treffende: (enten du tror eller ikke) «Vi feirer Jesu fødsel, men oppfører oss som monstre». Er ikke det ganske sÃ¥ selvmotsigende? Jo, noe sÃ¥ til de grader ogsÃ¥.
Derfor, så husk: at verdien av det å være sammen med de du er glade i, betyr mye mer enn gaver, alkohol, urealistiske forventninger eller krav som ikke ligner grisen. Ta det med ro og sett pris på det enkle.
Artikkelen ble skrevet 13. desember 2018, 20:00.
Den ble oppdatert 15. desember 2018, 01:10.
