Det begynner Ã¥ bli lenge siden «Unbreakable» og etter oppfølgeren «Split» kan dette se ut til Ã¥ være siste steget ut i Eastrail 177 trilogien. Eller er det virkelig sÃ¥ enkelt og opplagt? «Glass» er filmen som tar tak i deg fra første minutt og tar deg med pÃ¥ litt av en reise.
Oppklarende og forklarende. Eller helsprø og genial. Superlativene man sitter igjen med når popcornet er tomt, leppene er salte og colaen forlengst er tømt, kan være mange og varierte.
Grenselandet
Bruce Willis er tilbake som David Dunn, mens Samuel L Jackson spiller rollen som Elijah Price under psedonymet «Mr Glass». Kevin Wendell Crumb er en annen interessant karakter i filmen. Ikke mindre enn 23 ulike personligheter er denne figuren en del av.
Hollywood forsøker å teste seeren med tesen om superhelt med evner kontra gærningen som bør tvangsinnlegges, beskyttes og sperres inne med videokamera og vann som våpen.
Oppblåste egoer, misforståtte genier eller bare en del av et større plot. M. Night Shyamalan gir oss definitivt en ny film med særegen karakter og stil. Crumbs tidvise overmenneskelighet og en psykolog som jobber hardt for å bortforklare alt, er av avgjørende betynding både for Dunn og Price.
Det hele vipper i grenselandet og akkurat det er meningen også. Forvirre superheltene og forvirre seerne om mulig enda mer.
Mageplask med stil
En aldri sÃ¥ liten innvending kan være at historien i «Glass» blir sÃ¥ omstendelig og selvhøytidelig at det grenser til det komiske. Men igjen sÃ¥ kan dette være helt bevisst. Mens David Dunn gjør alt for Ã¥ komme ut og gjøre gode gjerninger, sÃ¥ trekker «Mr Glass» i trÃ¥dene og fÃ¥r frem «The Beast» sÃ¥ kaoset kan bli fullkomment.
Lukket mannefall, en kanskje ikke like så hederlig pyskolog allikevel og et spill i spillet utfolder seg. Organisasjonen som vil rydde opp og rydde hverdagshelter og de litt mer utspekulerte av veien, går i egen felle. Så det synger etter også. Det er mye dialog og ikke like mye action.
Men derimot så herjes sansene dine kontinuerlig i hele filmen. Kløver felte heltene. Men skurkene glemte den viktige x-faktoren og spørsmålet som vil stå igjen med veis ende er: vant egentlig skurkene denne gangen? Og er det virkelig så opplagt? Akkurat dette veier opp for det man måtte savne av action og smell.
Superheltthriller og psykologisk drama? Barnet heter et gedigent mageplask eller på godt norsk: superheltpsykologisk innersving.
Skuespill: James Mc Avoy storspiller og det er helt rÃ¥tt Ã¥ kunne portrettere 23 ulike personligheter slik han gjør her. «The Beast» og de mange klatrescenene alene er er helt utrolig. Bruce Willis kan fremstÃ¥ som litt trøtt og lei, men leverer allikevel habilt som alltid.
Samuel L. Jackson må også trekkes frem og vokser sakte men sikkert i hele filme. Elijah Price/Mr Glass er en fornøyelse å bevitne. Men sin manipulerende fremtoning og sluhet er han både skurk, seriedrapsmann og prikken over i`en samtidig.
Det visuelle: Mye fin kameraføring, en helt særegen stil, gode bildeutsnitt og innslag av humor. Shyamalan fremstiller det hele på en veldig bra måte.
Stemningen: er meget spesiell i hele filmen og vipper hele tiden mellom dyster, superhelten som prøver altfor hardt og det helt vanvittige som tilslutt blir genialt. En på mange måter fornøyelig sprø film.
Terningkast: 4 av 6.
• Faktaside om filmen
• Vårt karaktersystem
• Filmanmeldelser
• Filmverdenen
Artikkelen ble skrevet 04. februar 2019, 23:00.
Den ble oppdatert 09. Februar 2019, 01:00
