En slik overskrift kan virke forvirrende. Nesten like forvirrende som byråkratiet i Oslo Kommune. Politikere og kommuneansatte prater et språk, mens folk flest prøver å overleve. Det er tid for kutt, atter en gang.
«Nei, slikt gjelder ikke lenger pÃ¥ kinoen lenger». En mildt sagt overraskende beskjed Ã¥ fÃ¥ servert.
Moderne klasseskille
Av ulike grunner det mange uføre idag i ung sÃ¥vel som i gammel alder. I Oslo Kommune har man til tider tatt hensyn til dette. Men med en ny regjering, sÃ¥ er det «nye koster» og regler. NÃ¥ gÃ¥r dette utover de med dÃ¥rligst rÃ¥d. Honnørrabatt er ikke lenger lov pÃ¥ Oslos mange kinoer. Tilbudet pÃ¥ kveldstid er borte og det er kun dagtid som gjelder nÃ¥.
For noen måneder siden så sto den nye sta(t)sminsteren og lovet at hun skulle endre hele Norge.
Gjøre Norge så mye bedre. Godt mulig det. Så lenge en har penger og sitter godt i det. Akkurat dette èr faktum, enten man er positiv elle ei. Høyre og FrP driver med klasseskillepolitikk.
Dette er intet annet enn klasseskille og et spark mot de som har aller minst. Hva ønsker man egentlig å oppnå med dette? Dette vil kun skape avstander og skiller mellom folk i Oslo. Et slags ny-økonomisk apartheid om man vil. Oslo Kino`s holdninger stinker. Ikke spesielt gjennomtenkt heller.
Kino blir luksusvare
Morten Valestrand, økonomidirektør i Oslo Kino hevder i sitt forsvar at fjerningen av honnørrabatt ikke er diskriminerende. Men vet han selv hva det vil si å være trygdet? Eller å gå på sosialpenger og ha lite å rutte med? Stripa betviler dette. De færreste politikere er ikke i nærheten av å grunnforståelse for hvordan dette er. Eller hva det konkret innebærer.
Naturligvis så ligger dette på et politisk nivå. Kino blir dermed en luksusvare og det er akkurat slik de som styrer og steller vil ha det. Forstå det den som kan. Hele tankesettet er fullstendig forskrudd.
Man fremprovoserer her altså voksende ulikheter med vitende vilje.
Kino og kultur er viktig for mange. Nå er det bare å innse at det blir lenger hver gang man kan unne seg en slik godbit. Ikke alle fattige er rike. Ikke alle har en gullkantet trygd eller pensjonsordning.
Konklusjon: Nettopp dette er vanskelig å forstå, hvis empatien og interessen for andre mennesker og samfunnsgrupper er i null.
Merknad: denne saken er omskrevet og flyttet over fra en «gammel web». Linkingen er delvis endret pga døde lenker.
Artikkelen ble skrevet 02. januar 2020, 18:00.
Den ble oppdatert 15. april 2020, 16:10.
