I Hververnbukta svømmer familien Svane. Tidligere er det meldt at vannet er krystallklart i Venezia. Stillheten. Ventingen. Illsinte ordførere på sosiale medier. De venter. Alle sammen. Innendørs.
På våren. Forløsningen. Renselsen.
Alle hører vi det. På arabisk. Dansk. Fransk. Tysk. Eller kanskje på Italiensk.
Det blir bedre.
Stillheten
De tomme gatene. Stengte butikker. Kjøpesentrene er blitt 1967 igjen. Men denne gangen kan ikke Marve gå på posten. For å sende brev til seg selv. Vi bruker sosiale medier. Spiser middag online.
Jobber hjemmeifra. Kjeder oss. Griner. Lager nye barn. Venter. Noen ber. Andre ser.
I samme båten er vi alle. Men hvor stor er båten? Noahs ark? Danskebåten? Kanskje naboens
snekke. Så mange spørsmål og nuvel så få svar. Du må vente. Den samstemte beskjeden.
Lyden av knappenål som treffer bakken eller et ekorn som hopper fra tre til på jakt etter en godbit.
En ensom herr eller fru som haster til butikken. Ser seg rundt, skynder seg avsted.
Skyldfølelsen hvisker i ivrig samtale med vindens uling. Enstemt kor i ensom saktesang.
Lånt vår
Nå er det vår. Fuglene synger. Ingen avstand. De finner sin mark og lever oppi bark(en). Det mykes litt opp. Men uten blenda eller vernedrakt. Det blir ikke som ifjor. Formaninger messes. Hagefest og ei barntog. Flate ut. Holde stø kurs. Dugnaden. Også lagnaden. Nei nei gutt. Vask deg. Stå der.
Sånn ja, litt til. Bamse må være hjemme. Ingen klemming. Ikke seks eller syv. Bare fem. Datahjelpen kunne ikke legge inn 2020 på nytt. Men snart har vi vært igjennom hele kuren. Komputeren er denne gangen oss alle. Hele verden. Historie. Sammen med sortedauden, Konstantinopels fall og alt det der. Men ingen nobels fredspris eller medalje.
For i Ã¥r er vÃ¥ren pÃ¥ lÃ¥n. Onkel, tante, bestefar og libertinernes nye barnehagetante vifter med sin pekefinger. Ja. Nei. Kanskje. Vet ikke. Vi fÃ¥r se. Last ned en sau, kast grisene og spis pizza via Facebook. Det «Ã¥rnær sæ» nok, skarru se!
Artikkelen ble skrevet 22. april 2020, 00:00.
Den ble oppdatert 22. april 2020, 00:05.
