For en uke siden var busstreik et faktum. Den største på mange år og farligste. Fordi vi står til knærene i
Corona. Enten man vil innse det eller ikke. Og fordi trikker, t-bane og tog fylles helt opp til randen.
Glem en-meteren. I det fjerne ropes det om munnbindstvang og ny nedstegning.
Ute blåser det til storm. Innendørs hagler kommendaoene i kommentarfeltene.
Horribel timing
Stripa er ikke i tvil om at timingen på denne streiken er horribel. Bare vår invasjon i Kingston Falls i 1984 og senere i New York City var verre. Men saken er jo den at vi står midt oppi en pandemi. Noe som gjør trengselen og trafikktrykket på andre kollektivtransportmidler farligere. Samtidig ber myndighetene folk om å holde seg hjemme.
Byråden i Oslo og regjeringen tar ikke innover seg at ikke alle kan være hjemme eller jobbe hjemmefra. Da stopper alt opp. Denne busstreiken skulle aldri ha skjedd og er ingenting annet enn en skandale.
Grådighetens ansikt
Men bak skandalen finnes det en fasade. På toppen i busselskapene finnes det ledere. De tjener fra èn million og oppover til fire-fem millioner i årslønn. For å være pent kledd, prate for seg og pusle med papirer eller spille kabal! De er grådighetens ansikte i denne streiken. Men de er i styret og ergo er de beskyttet. Fordi Stortinget kan ikke og har ikke baller til å gripe inn mot en ukultur.
Vi vet at streik ofte er et rankespill og maktspill. Hvor mÃ¥let er: «mer til meg og til helvete med deg». Samtidig er mange forbannet pÃ¥ Ruter, de mange busselskap og sjÃ¥førene som streiker i en tid der smittetallene stiger til værs. Men bussjÃ¥førene mÃ¥ kunne leve ogsÃ¥. Senk heller millionlønningene til lederne og fordel heller den potten pÃ¥ en lønnsøkning til bussjÃ¥førene.
Bedre kår
Det med mindre arbeidstimer er vi derimot mer usikre på om er gjennomførbart. Å jobbe 12 timer i strekk er neppe særlig lurt eller forsvarlig. Men det går jo også på økonomi og å få det til å gå rundt. Mange av de streikende bussjåførene har familier og forpliktelser. Derfor må bedre kår på plass.
Vi var ikke med på den til å begynne med, men også grønne små krapyl kan endre mening.
I en tid der Norge fortsatt ikke er 100 % i gang igjen. Det kan kanskje derfor virke litt rart med denne streiken. Men det er også poenger med den. Som alt nevnt er timingen så dårlig som overhodet mulig.
Men det ville den vært uansett på året. Hykleriet ligger på toppen. Ikke overraskende nok. Hvorfor skal en leder i dress som vel knapt kan kjøre buss, tjene fire millioner? Klarer ikke vedkommende seg med 800.000 eller 650.000 i årslønn?
Vi mener at svaret på det er sistnevnte. Bruk resten på en lønnsøkning til hverdagsheltene som faktisk kan kjøre buss og holder hjulene igang.
Uskyldige lider
I en streik er det alltid en tredjepart som lider. Fortsetter dette sÃ¥ stopper landet helt opp og da blir det virkelig farlig. Pasienttransport stopper opp, smittebusser stopper opp og det nærmer seg en situasjon der liv og helse settes i fare. Uskyldige mennesker lider av denne streiken. Fellesforbundet sier dette kunne vært unngÃ¥tt. Ja, det kunne ha vært unngÃ¥tt. Men det er jo derfor ordet «spis de rike» finnes.
En coronaepidemi til tross, det vises liten vilje til forhandling. Noe som er direkte absurd og smått utrolig. Dette er ikke lek og et spill. Det er blodig alvor. Streiken må avsluttes. Men først etter en lønnsøkning.
Vi konkluderer: desverre med at man tyr til det letteste og billigste, nemlig tvungen lønnsnemd.
La oss håpe at de heller tar til vettet, snakker sammen og får slutt på denne streiken. I en nasjonal dugnad mot også de høye herrer og fruer ta sitt ansvar. Nå må fornuften seire.
Artikkelen ble skrevet 26. september 2020, 19:00.
Den ble oppdatert 26. september, 23:40.
