En komet er på full fart mot jorden. John Garrity er èn av millioner som vil flykte i sikkerhet med kone
og barn. De må gjennom en strabasiøs ferd med farer og prøvelser som var umulig å forutse.
Verden er iferd med å forsvinne og redningen kan bli en flytur.
«Greenland» kommer pÃ¥ et tidspunkt der verden er full av forkjølelse, død, nedstenginger og harde tider.
SÃ¥ 2020
Nok en katastrofefilm rammer oss på kino. Timingen er nærmest nifst perfekt. Og denne sniker seg inn midt mellom katastrofefilmer som Knowing, Armageddon og Deep Impact. Det har lett for å bli mye skrik, skrål, knus, betong og glass. Greenland finner sin plass og er filmen som går mot strømmen.
Fokuset er annerledes og går mer på familien Garrity og dere kamp mot klokken, menneskene rundt dem og hvordan overleve.
Et ikke helt enkelt forhold skildres, samtidig som panikk, stress, angst og hvordan takle en katastrofe man vet skal og vil skje. Ekstreme tilstander, lovløshet og hvem lurer hvem preger filmen. Som sagt, dette er så 2020. Nesten på grensen til det absurde også.
Virkelighetsnær
Regissør Ric Roman Vaugh har funnet en oppskrift som fungerer. Den gÃ¥r ikke pÃ¥ bekostning av katastrofefilmer vi kjenner fra 1990, 2000 og 2010-tallet. Den blir en del av «katastrofepakken» som
kan sees om og om igjen. Hvis man har nerver av stål og is i blodårene. For det er både fengende, virkelighetsnært og tidvis fascinerende.
Tankene flyttes lett til scenerioer i det daglige liv og gir oss mulighet til å tenke. At det blir solidarisk,
litt konservativt med smak av kristendom og en dæsj dydighet får være.
Her kan den hjelpende hånd, være den drepende hånd og det vises tydelig hva katastrofer og ekstremtilstand gjør med mennesker. Onsdskap og ekte kjærlighet går så og si hånd i hånd.
Det er lett gå å i fellen og bli lurt.
Angstskapende
Mang en scene kan nærmest fremkalle angsten. Spesielt fordi det er i en tid med en ekte pandemi gående i verden. Det er brutalt når det står på og hektisk. Samtidig så minnes vi igjen på hvor og sårbare vi er. Noe slikt kan skje i en eller annen nær eller fjern fremtid.
Dette èr en skikkelig kalkun av en blockbuster. Katastrofetypen som viser menneskelig oppførsel, angst
og dævelskap i system. Neppe det du trenger akkurat nå, men hver sin smak eller hur?
Skuespillet: Gerard Butler er familiefaren som både skal levere og klare seg selv. Han gjør begge deler med glans. Igjen. Morena Baccarin (best kjent fra V-2009) spiller mor som virkelig får kjørt seg her.
Dale Floyd gjør også en fin figur som sønn i en film der alt er på halv tolv.
Det visuelle: Verden går av hengslene og det verste kommer frem i menneskeheten. Kameraføring og action er denne gangen veldig realistisk. Godt og solid håndtverk. Greenland er på mange måter ekkel og samtidig befriende innen sjangeren.
Stemningen: Musikk og effektmessig så blir det ikke for voldsomt. Som i for eksempel 2012 eller Knowing. Stemningen generelt er guffen og det i en tid der alt var og èr veldig ubehagelig over hele kloden. Som i filmen.
Konklusjon: er at dette er en katastrofefilm med solid K. Sjangeren holder fortsatt mål.
Bør inntas med valium og mye vann. Du ser den på eget ansvar.
Terningkast: 4 av 6
• Faktaside om filmen
• Vårt karaktersystem
• Filmanmeldelser
• Filmverdenen
Artikkelen ble skrevet 01. februar 2021, 00:10.
Den ble oppdatert 01. februar 2021, 00:20.
