Etter begynnelsen kommer fortsettelsen. Året er 1974 og KISS legger ut på sin første turnè.
De åpnet i Edmonton 5. februar det året som support. Noe som skulle bli vanlig den første tiden.
Å åpne for andre og mer etablerte band.
Men et sted må alle begynne og kvartetten fra New York City var intet unntak.
Smalt liv på veien
Det første studioalbumet hadde såvidt kommet ut og ingen kjente ennå til KISS eller var nevneverdig interesserte. Mens bandet turnerte på kryss og tvers i USA som Canada for å promotere seg selv.
Gene Simmons sa i ettertid at det føltes som om man lettet og samtidig ble dratt ned i bunnen av et svømmebasseng.
Det var ikke mye glamour den første tiden med lange reiser i stasjonsvogn og bandmedlemmene byttet på å sove bak i bilen. Det gikk i hamburgere og bønner på veikroer, gjøre sitt fornødne i veikanten og leve enkelt. På underkant av 600 kroner i uken så var det et smalt liv. Ville de lykkes som band?
Tvilen var der.
Litt på kanten
PÃ¥ «The Mike Douglas Show» 19 februar samme Ã¥r sÃ¥ opptrÃ¥dte KISS med lÃ¥tene «Nothin to Lose», «Firehouse» og «Black Diamond». PÃ¥ den tiden visste ikke Amerika hvor episke og legendariske disse lÃ¥tene skulle bli i ettertid. Ti dager senere opptrÃ¥dte de pÃ¥ nytt med «Firehouse». I en samtale med
Mike Douglas så tok Gene Simmons igjen regien og proklamerte seg selv som Djevelens inkarnasjon.
Reaksjonene lot ikke vente pÃ¥ seg i publikummet. Totie Fields som ogsÃ¥ var gjest pÃ¥ showet mente det ville vært mer moro om Simmons bare var en «snill jødisk gutt» for ingen lar seg narre av nesen din. Det ble vitset bort. Men allikevel sÃ¥ var frøet sÃ¥dd. NÃ¥ ble KISS et pÃ¥begynnende samtalemne.
Trått salg
Til tross for konstant turnering sÃ¥ gikk det trÃ¥tt med platesalget. Bare 75.000 kopier ble solgt av debutalbumet og Casablanca Records tapte penger i ekspressfart. Midt under turneen bestemmer bandet seg likegodt for Ã¥ spille inn sitt andre album «Hotter Than Hell«. Det kom ut i oktober 1974. Singelen «Let Me Go, Rock`n Roll» kom ikke lenger opp en pÃ¥ 100. plass pÃ¥ Billboards.
Da grep Neil Bogart inn og det ble en «samling i bÃ¥nn». Turneen var over. NÃ¥ skulle et nytt studioalbum slippes. Det litt grumsete lydbildet ble byttet ut med et med pop-rocket og lysere-muntrere lydbilde. Ren lyd og catchy toner.
Snuoperasjonen
En ting var at forandringer kan fryde, en annen ting var at nÃ¥ skulle ting snu. «Dressed To Kill» ble sluppet 19. mars 1975 og klarte seg mye bedre pÃ¥ hitlistene. Og sÃ¥ da? Jo, det inneholdt ogsÃ¥ lÃ¥ten «Rock and Roll All Nite». Som tidsnok skulle bli en av bandets signaturlÃ¥ter. Men Bogart hadde
samtidig gitt KISS et ess i ermet.
Nå hadde bandet tre studioalbum bak seg og hadde fått en viss rutine. Nok til å kunne headline sine egne show, stå på egne bein og vise Amerika hva de dugde til. Så selv om studioalbumene så langt ikke hadde vært noe melkeku, så befestet ryktet seg.
Liveopptredene med blodspytting, rykende gitarer, pyro effekter, koreografi og flammeblåsing gjorde sitt. Men i bakgrunnen lurte fortsatt problemene. Casablanca Records var iferd med å gå konkurs. Platekontrakten til bandet sto i fare. Nå måtte gjennombruddet komme og det kom.
Ved det doble live albumet «Alive«. Det ble gitt ut 10. september 1975. Vi kommer mer tilbake til dette i neste del.
Artikkelen ble skrevet 04. mars 2021, 19:00.
Den ble oppdatert 04. mars 2021, 19:15.
