Hun smyger seg langs vegger, gnir seg inntil ting, vil ha masse kos av matmor og liker ikke å bli bært.
Særlig ikke av menneskemannen. Hun er Amalie, fem år gammel og bor et sted i Oslos utkant.
I en drabantby. Idag skal Stripa ta seg en prat med henne .
Her er det bare å henge på. I del II.
Livet er kos
SÃ¥ kvikner hun til og sier: – jeg kan bite! Stripa tviler ikke pÃ¥ det og spør litt om det stemmer at hun tilsvarer 12 katter tilsammen. Minst. Amalie forteller videre at hun til tider driver matmora og besta til vanvidd. Men forklarer at livet er kos og at de er kjæledyrene hennes. Det er altsÃ¥ bekreftet, en katt ser pÃ¥ mennesker som sine kjæledyr.
Jeg spiser, sover, koser meg, får kos og så er det han der menneskemannen da. Som lukter så rart og som stadig løfter meg opp og bærer meg til speilet. Han roter til pelsen min og jeg må vaske meg i timesvis etterpå. Uhørt altså.
Hemmeligheter
Stripa: Men si meg, hvem er det som egentlig har oppdratt deg?
Amalie: Menneskebarnet, menneskebarnet. Det blonde, blonde menneskebarnet.
Stripa: Mener du T… (VampBea bryter inn og sier at det kan vi ikke snakke om.)
VampBea: rikets sikkerhet og sånt
Ok, men vi fortsetter og spør så Amalie om hva hun egentlig synes om livet hos famlien Mjæff.
Amalie begynner å male og gjespe. Hun koser seg og kjeder seg samtidig. Litt imponerende.
Men kanskje ikke helt til vår fordel. Amalie forteller at hun har mange hemmeligheter og kan ikke røpe dem. For da blir menneskene sinte og det er fali fali.
Stiv kuling
Amalie: Jeg vil ha puling, men får bare juling.
Stripa: Atte hva?
Amalie: Ja, Gizmo gir meg juling og kaller meg ei dum katteunge. Makan!
Stripa: Juling og stiv kuling altså?
Amalie: Ja! Du er ikke morsom.
Amalie forteller videre at hun savner Pusur veldig og vil ha kjæreste. Igjen ytrer hun ønske om å få valper. Kattunger vil hun ikke høre snakk om. Hun er jo tross alt halvt villkatt og halvt huskatt. Da skal det være ekte vare. Vi forsøker å jatte med, mens vi ler oss fillete av en snodig og akk så søt hunnkatte.
Fremtidstanker
Forsiktig lufter vi for Amalie at det kanskje kommer ny pus i hus. Vi hører litt med matmor, matbesta, Gizmo og Amalie som synes det høres spennende ut. Før Amalie utbryter: – hannpus? Og spør om den har tissemann. Det er helt klart at Amalie vil kose og legger ikke skjul pÃ¥ det.
Hun forteller videre at fremtiden er helt mjæv og at hannpus og koooos er svært viktig. Budskapet er ettertrykkelig motatt og forstått.
Slik jeg vil
Stripa: Har du tilslutt noe du vil si til verden og de rundt deg?
Amalie: Kos kos koooos! Og snaddermat. Hannpus.
Stripa: Ingenting annet?
Amalie: Du lukter som en bråtebrann. Såpe og vann, vask deg menneskemann.
Gizmo synger med, mens matbesta og matmoren ligger langflate og ler så de får vondt i magen.
Vi avslutter der. På veien får vi fortalt at Amalie jobber for Madonna og vil leve et pusesusliv i dus.
– Det skal bli slik jeg vil, fordet vil jeg! Hun avslutter slik og fordufter for denne gang.
• Del I
Artikkelen ble skrevet 27. november 2021, 19:00.
Den ble oppdatert 27. november 2021, 19:35.
