Tredje dagen og så var helgen her. Etter en treg start på dagen og frokost så gikk turen med tog fra Basel. Til Liestal og etterhvert Reisgoldswil. En busstur senere. Planen og tanken var gondolbane
opp fra Reisgoldswil til Wasserfall. For å nyte landskap og utsikt.
Reisen var vel omlag 45 minutter fra Basel og gikk greit.
Øyne overalt
Første stopp var Liestal og litt proviantering i den lokale matbutikken. Etter å ha hatt øyne på oss hele veien fra Basel. De fastboende kan nok lett skille en turist fra en av sine egne. Folk her er litt som i Tyskland, stramme og kanskje en smule mer skeptiske. Deretter trasket vi i et slags tempo gjennom Reisgoldswil mens bilder ble tatt. Og vi merket godt at folk fulgte med oss.
Kanskje de kjenner til Gremlins? Eller kanskje ikke. Det kan likegodt hende at de har hatt dårlige opplevelser med turister som ikke kan oppføre seg. For det var tydelig merket ved husene og hagene at dette var privat. Helt greit for oss. Vi bare nøt turen, tok bilder og koste vårs.
Slik skikkelige og seriøse turister bør gjøre. Vi skjemmes ikke denne gangen.
Storslagent
Vel fremme ved Gondolbanen så ble billetter kjøpt og turen gikk opp mot Wasserfall. Landskapet her var grønt, frodig og vakkert. Slik vi på forhånd visste at Sveits kunne by oss på. Høydeskrekken herjet heller ikke så stygt med Stripas utskremte denne gangen. Vel oppe så var det et yrende folkeliv. Det var tross alt lørdag og folk koste seg. I varmen. Noen tusen meter over Reisgoldwil.
Eneste nedturen på denne delen av turen var at kondisen ikke var helt på topp. Så turen opp til utkikkspunktet vel timen og 1500 meter senere ble droppet. Det var pinlig, deprimerende og la en demper på dagsturen. Komme seg i form? Ja. Uten noe om eller men. Vi skal tilbake hit.
Det er 100 % sikkert. For å beskrive dette landskapet kan ikke gjøres. Det må oppleves med egne øyne.
Ned og tilbake
Så gikk turen tilbake til Reisgoldswil, mange bilder senere. Liestal ble også sjekket ut litt og vi fikk igjen understreket prisgalskapen i Sveits. Uten at vi gidder si så mye mer om dette. Liestal er en fin liten landsby der togstasjonen spiller hovedrollen. Noen bilder ble tatt her også. Selvom sveitsere ikke liker fotografering. De har ikke helt forstått dette med hobby og hva hobbyfotografering er.
De har det for seg at alle som tar bilder, driver kommersielt. Mentalt er man nok i Sveits et sted mellom 1973, 1991 og 2003 i 2024. Forstå det den som kan.
Tilbake i Basel kom vi oss igjennom en regnskur og fikk sett litt av Baslerkatedralen, tatt en del bilder i sentrum og bare kjent på stemningen. Det er veldig fint her. Men Stripa kunne ikke ha bodd i Basel.
Da hadde vi vært «noens kjerringer» på rekordtid. Uten å gå dypere inn i det.
Pizza og Columbo
I godt selskap går tiden altfor fort. Det var tid for å fylle buken med litt godsaker. Pizza på den lokale kneipa ble kjøpt og fortært på hotellrommet. Med cola, søtsaker og Columbo. Svært dubbet sådann. Men i store deler av Europa gjelder dette. Vi vet at dette skyldes historien og de fleste land i Europas avsky for engelsk såvel som krig, krangel og feider. Det får så være, lite Stripa kan gjøre med det nå.
Så var det å pakke koffert, sekk og få seg en god natts hvil. Moroa var over for denne gang og litt i det fjerne ventet busstur. Til Mulhouse-Freiburg-Basel flyplass der midt i mellom Frankrike, Sveits og Tyskland. Turen hjem. Til Furet Værbitt AS og deilige 15+ grader.
Artikkelen ble skrevet 21. August 2024, 22:00.
Den ble oppdatert 21. August 2024, 22:40.
Til leserne: Når Stripa bruker formen vi i artiklene, så er dette tuftet på redaksjonens medlemmer.
Reisefølge(r) kan vi selvsagt ikke snakke for. Bare så dette er klart.