Det var nå blitt kveld og en dag skulle rundes av. Før en ny skulle ta over. Fredag. Mye stemning i området rundt hotellet. Vi holdt tross alt til i Stavanger Sentrum. Etter en deilig Pizza, iskald brus og House M.D på tv, ble det anledning for litt trasking rundt deler av Breiavatnet.
Skildringene er fortsatt redaksjonen sine.
Reisefølget snakker vi ikke for.
Svaner og brødjakt
Det nærmest krydde av svaner ved Breiavatnet til bakgrunsstøy av feststemte studenter og mennesker. Beruset på alkohol eller livets gleder. De fjærkledde ville ha mat og gleden ble stor da noen kom med brød til dem. Vi trasket litt rundt, før kvelden ble rundet av. Å stå opp klokken 4:30 er brutalt og rundt midnatt var batteriene våres utladet.
Allikevel så kjentes det på takknemlighet. Dessuten var gjensynet med Stavanger veldig fint. Sist så endte turen med sykdom og mye slit. Så oppi alvoret og plikter, så kjentes det på å ta «noe tilbake».
At det høres snålt ut? Ja, men iblant byr livet på snåle episoder.
Frokost og litt mer hvile
Fredag og dagen da vi skulle hjem igjen. Men før det ventet frokost, en liten strekk til og en god dusj. Selvsagt måtte vi teste ut dette. Men hva med frokosten? Joda, den var god. Radisson hotellene er kjent for høy standard og derav god frokostbuffèt.
Da gjensto å pakke, sjekke ut og gjøre oss ferdige her for denne gangen. Men det var ikke vemodig. Tvertimot. Det føles verdig, riktig og godt. Særlig for reisefølget. For oss var det fint og viktig å være med. Vise vår støtte og takke for denne personen vi har hedret og æret, også har betydd for oss.
Selv grønne små skapninger med skarpe klør, sans for smell, moro, øl og godsaker: har følelser. Oi oi oi, for et sjokk! Eller hva?
Flott utsikt
Før vi stemplet helt ut, så gikk en kort taxitur opp til Vålandstårnet. Dette er et kulturminne og byens utkikkspost. På Vålandshaugen med utsikt over hele byen. I alle vindretninger. Midt i et boligstrøk med sjarmende små trehus og barnehage. Her kunne øynene våres skimte hav og fjell i vakkert samspill.
I nord, som øst, sør og vest. Det er så vakkert her, at man nesten får vondt i magen.
Vi skulle gjerne ha vært her lenger. Men det passet seg ikke sånn denne gangen. En fin gåtur tilbake mot sentrum ble unngjort. Paradis (som et lokalt senter het) ble kjapt sjekket ut. Vi konstantrte at i «Paradis» har dem brus, apotek og boller. Interessant.
Artikkelen ble skrevet 28. September 2024, 00:15.
Den ble oppdatert 28. September 2024, 00:20.
