Alle har en familie og har en relasjon til familien sin på en eller annen måte. På godt eller vondt så er de familien din. Men hva om man overhodet ikke kommer overens med dem? Det er et spørsmål mange stiller seg daglig. Akkurat nå til og med.
Ett eller annet sted i verden.
Dysfunksjonelle familier
Er det nettopp noe det finnes nok av i dette landet og ellers i verden, så er det nettopp dysfunksjonelle familier. De virker ikke, de holder ikke sammen og møtes bare når det for eksempel er noe spesielt. Som for eksempel bryllup, barndåp eller gravferd. Andre ting kan være jul eller påske. Muligens.
Ellers hverken hører man eller ser snurten av dem.
Mange har det slik og ihvertfall en i Stripas redaksjon kan relatere til dette. Hva er grunnen? Ligger det en historie bak? Ja, det ligger alltid historie bak slike opprivende ting.
Dysfunksjonelle familier og dårlig forhold til sin familie er opprivende og vondt for alle som har opplevd eller opplever dette. Den som sier noe annet er enten en isklump på to bein eller en dårlig løgner.
Det fungerer bare ikke
Grunnene til at det ikke fungerer i en slik relasjon er nok like mange som løsningene på Rubiks kube. Men tilhørighet, arbeid/ikke arbeid, interesser, religion, væremåte eller meningsforskjeller er de vanligste grunnene. Noe som også er svært vanlig, er at en ønsker å rydde opp eller vil komme overens.
Men det er ikke alltid dette går eller er mulig. Det finnes de familiene der man rett og slett ikke vil rydde opp eller viser til gamle ting som stadig brukes mot en som våpen. Vekt, utseende, gamle konflikter og ting man trodde var ryddet opp i er vanlig. Høres det kjent ut? Garantert.
Og la oss dra dette langt i beste Stripa stil: noen familier liker rett og slett Ã¥ ha det slik. De er jævlige mot andre, de ser ned pÃ¥ deg, de hÃ¥ner deg, de «pisser pÃ¥» deg og har innerst inne en pervers nytelse av Ã¥ holde andre mennesker nede. Desverre sÃ¥ gjentar dette seg daglig, over hele verden.
Når bruddet er uungåelig
Det finnes en grense for alt og for FatZilla sin del er den nÃ¥dd for lengst. Mange der ute har det ogsÃ¥ slik. I det øyeblikket familien din blir som ren svovel eller annen type «gift» for deg, da er det pÃ¥ tide at ens veier skilles. NÃ¥r alt er prøvd og ingenting fungerer, vel da er det ingen vei tilbake.
Familie skal være der for deg. Er de ikke det og skaper sorg, smerte og fortvilelse fremfor å være støtte og ens grunnfjell, så er det tapt sak. Selvsagt går det begge veier, men når man er kommet til dette steget: så er alt og (litt til) prøvd.
Brudd er siste utvei. Men iblant er det nødvendig. Kan ikke familien forstå at det ikke er greit å kjøre over deg eller ødelegge deg, da er det best å bryte med de. Noe annet vil bare føre til fiendeskap og hjertesorg.
Artikkelen ble skrevet 28. desember 2018, 20:00.
Den ble oppdatert 29. desember 2018, 19:00.
