Det kunne vært som snytt av et gjengliv i Amerika. Men så innser Tchalla at han trengs i Wakanda.
En høyteknologisk og avansert afrikansk nasjon. Han rekker dog knapt å sette seg på sin trone,
før det braker løs fra alle kanter. Konflikter som kan påvirke hele kloden.
Visstnok så er dette 18. film ut fra Marvel Universet og det stopper neppe der.
Konflikter i tiden
«Black Panther» er en noe annerledes karakter enn de mangel Marvel-karakterne vi fra før av har blitt kjent med. Her har vi Ã¥ gjøre med en litt mer reservert, usikker og seriøs type. Igrunn en ganske sÃ¥ folkelig type i knallsvart drakt med diverse duppingser og sÃ¥nn. En hjerteformet urt skjenker han med superkrefter.
Slik kan han regjere i sitt rike, Wakanda. Her er teknologien såpass at alt annet fortoner seg som Donald Duck på irsk pub i en lurvete bakgate. Vibranium er metallet alle vil ha og som holder butikken gående.
Og spørsmålet om de mange naturressursene skal komme noen eller alle til gode, er et underliggende tema i hele filmen. Oversiktsbildet og tematikken i filmen slår knockout på det aller meste. Ispedd noe humor. Ikke helt kvikk, men allikevel.
Maktkampen
Det kan også få noen her på berget til å gruble over vår egen økonomi og løsninger. I det fjerne lurer det derfor andre som vil ta makten og som har sine egne agendaer. Og da dukker våre egne politiske situasjoner opp. Flyktningespørsmål, miljø, Amerika og dominasjon. Kan metallet misbrukes? Alt kan misbrukes.
Når en gammel fiende dukker opp og gjør krav på tronen så blir det et oppgjør med stor O. Med heftig action og knapt er rolig øyeblikk. Akkurat slik en heftig film bør være. De underliggende motsetningene, spørsmålet om landets fremtid, teknologi versus profitt og livsstil eller ei.

Nakia, Erik «Killmonger» Stevens, Shuri og Okoye er flere figurer som virkelig gjør en knallbra prestasjon i filmen. Hvem har rett og hvem tar feil er et annet sentralt tema gjennom hele «Black Panther».
Ulike verdenssyn, motivene og viljen er viktig. Skurkene er ikke endimensjonale. Heller ikke helten som egentlig trenger trygghet og nærhet. Uten at det gjør han bleik eller puslete. Dette er en film med mange dimensjoner og et forrykende tempo. En skikkelig vinner av en film.
Skuespill: Det er flust av gode skuespillere i denne filmen. Andy Serkis er helt i 100 som slesk vÃ¥penhandler. Lupita Nyong’o er Black Panthers ex og nesten pÃ¥ kjæreste igjen. Hun spiller ogsÃ¥ knallbra. Danai Gurira spiller som sjefen for det man vel kan kalle Wakandas svar pÃ¥ MI5 eller sÃ¥.
Lethitia Wright er helten selv sin yngre søster Shuri. En technonerd av en annen verden. Humor har
hun også. I det hele tatt så kunne man listet opp alle medvirkende. Hovedpersonen selv? Joda, Chadewik Boseman er en annen type helt. Stripa liker det.
Det visuelle: Barscenen i Sør-Korea er alene verdt en 1/3 av billetten. En ting er dataanimasjonene. Men fargene, de mange ulike location stedene, de mange blå-fargede oppfinnelsene, våpen og klær i hele fargespektret. Det er deilig, rett og slett.
Stemningen: Den er upåklagelig. Når Jason Bourne filmene og James Bond filmene nesten blir annenrangs, da vet man at det er en knallfilm. Black Panther er en knallfilm og det blir spennende å se om en oppfølger dukker opp. Eller kanskje ikke?
Konklusjonen: er at Black Panther er en film med forrykende action, spennende karakterer, mer enn nok av temaer og et visuelt bilde som gir det lille ekstra. Black Power i det 21 århundret er et annet tema i filmens mange temaer. Det komplekse gir vitenskap, lidenskap og masse moro.
Terningkast: 6 av 6
• Faktaside om filmen
• Vårt karaktersystem
• Filmanmeldelser
• Filmverdenen
Artikkelen ble skrevet 01. september 2019, 21:00.
Den ble oppdatert 27. mars 2020, 18:00.