36 år etter er Beetlejuice tilbake. Mange var på forhånd skeptiske til en oppfølger av kultklassikeren. Kunne forventingene møtes eller ville det bli en kalkun og fiasko i 2024? Heldigvis så innfrir Tim Burton igjen. Med galgenhumor og frisk freidighet,
Lydia Deetz har blitt voksen nå og er en kjent TV-stjerne innenfor det alternative.
De dødes rike
Sammen med datteren Astrid har hun flyttet tilbake til småbyen Winter River. Huset er der som før og de gamle miniatyrene av byen finnes fortsatt. Nysgjerrig og søkende som tenåringer er, kommer Astrid i skade til å åpne en portal. Til de dødes rike. Med de forviklingene som det selvsagt fører med seg. Beetlejuice kommer på banen og målet hans er krystallklart.
I døden vil han gifte seg med Lydia Deetz, som allerede har en svært ivrig beiler på gang. Hvis motivene er minst like tvilsomme som vår demoniske karakter. Men eks-kona Delores er hevnlysten, og suger bokstavelig talt kraften ut av alle som kommer i hennes vei.
Deres veier vil krysses og det blir en kamp på død og død for liv i død. Komplisert ikke sant?
Absurd og morsomt
Der Beetlejuice var og komisk, så fortsetter det nesten i samme spor. Flere tiår senere. Beetlejuice er like artig og sær som sist. En urokråke og slesk luring, som kun meler sin egen kake. Sandormen er også tilbake og gjør skapningene i Dune-filmene til oppblåste meitemarker i så måte. Døden og de dødes venterom er temaet denne gangen. En artig vri og grei vei videre.
Humoren er igjen av det rå, mørke og morbide slaget. Vi får også se hvordan flere av karakterene på venterommet har dødd, på de mest tragiske vis. Familien Deetz herjes av sorg, uenigheter, agendaer og eksentriske innslag av meget mislykket kunst. Beetlejuice Beetlejuice er absurd og morsom på èn gang.
Mye farger og mørke
Samspillet Lydia Deetz og datteren Astrid settes på prøve. Ungdommen vet alt og kan alt. Tror de selv. Men her blir det selvsagt dramatikk, komikk, farger og mørke i en salig blanding. En demon med klar, slu agenda, en mor som ser datteren gjøre samme feil som en selv og en like slu gutt, som vil ha livet sitt tilbake. Filmen bobler over av liv og død om hverandre.
Døden skildres nær sagt som en blanding av en dag på Nav og T-banen i New York City. Det er mye nostalgi også med en Michael Keaton og Winona Ryder som igjen stråler, tross at de er 36 år eldre siden sist. Cathrine O Hara sin rollekarakter er igrunn litt masete.
Hun prøver så altfor hardt. Rollekarakteren altså.
Morbid og underholdnende
Menn i uniformer som krymper, en mannevond dame som stifter seg selv sammen og en stakkar med haiavbitt hode. Det er så herlig, absurd og morsomt på èn gang at latteren sitter løst. Galskapen holder fortsatt mål og dette er noe Tim Burton virkelig kan. Visuelt, fargerikt og veldig underholdende. At alle rollekarakterne har sin egen agenda, er også veldig spesielt.
De setter det høyere enn de som er rundt dem. Samtidig som ingen av dem vil gå tapt heller. Interessant. Når skjedde egentlig det sist på film? Bryllup får også en helt ny betydning i Beetlejuice Beetlejuice og ikke alle forsøk på kontakt med den andre siden ender bra.
Skuespillet: Michael Keaton skinner igjen. Mens Winona Ryder, Jenna Ortega og Monica Bellucci leverer svært gode roller.
Det visuelle: er mørkt og fargerikt. Med fokus på døden, sjelen og tilstanden på venterommet diverse tragiske skjebner.
Stemningen: Her bæres det preg av lavtempo. Samtidig som historien fortelles på en god og effektiv måte. Det funker godt som oppfølger. I en ny tid, hvor tankegang, verdenssituasjon og humoren er annerledes enn i 1988.
Konklusjon: Beetlejuice Beetlejuice klarer kunsten å fenge. Nye som gamle seere kan like denne filmen. Det er imponerende å få til dette etter så lang tid. Originalen er nok hakket bedre. Men nostalgien, humoren, galskapet og skuespillet til Michael Keaton feiler ikke. Denne blir en klassiker om kort tid.
Terningkast: 5 av 6.
• Faktaside om filmen
• Vårt karaktersystem
• Filmanmeldelser
• Filmverdenen
Artikkelen ble skrevet 30. September 2024, 00:05.
Den ble oppdatert 30. September 2024, 00:10.
