Det er åtte månefaser som går fra å være helt usynlig til å bli helt opplyst. Den første månefasen er nymåne. Når solen, jordkloden og månen står på linje med solen og jorden på motsatt side av månen. Dette vil si at den siden vi kan se av månen er mørklagt.
Månen er da usynlig for oss. Dette er fase 1.
Siluetter
Vanligvis kan vi ikke se nymånen fra jorden. Men det er unntak. To-tre ganger i året kommer månen nær måneknutene i sin bane. Da skaper nymånen skygge for solstrålene. Dette skaper solformørkelse på deler av jordkloden. Da kan nymånen sees delvis som en silhuett foran solen. Tidligere ble dette kalt for svartmåne. Men det må ikke sammenblandes med den nye terminologien for svartmåne.
Tiden fra nymånen går til neste fase, kalles for lunasjon eller en synodisk måned. Den fasen varer i gjennomsnitt 29,5306 døgn. Eller på godt norsk: 21 dager, 12 timer, 44 minutter og tre små sekunder.
For fotografen
Denne månefasen er bortimot umulig for den vanlige hobbyfotografen. Fordi nymånen ikke er synlig for det blotte øyet. Unntaket er om du omtrent gulper opp penger og har et dyrt, flott teleskop. Da kan du muligens få bilder av omrisset. Men ellers? Glem det. Rett og slett.
Noen googlesøk viser kanskje bilder. Vi i Stripa har tilgode å få tatt bilder av nymånen. Som sagt, av veldig naturlige og logiske årsaker. Desverre. Rolling Stones sier det så treffende: man får det ikke alltid som man vil.
Symbolikk og fakta
I Islam betyr voksende månesigd en ny måned. Den brukes også i flere muslimske land sine flagg.
Månen følger solen i den vestlige horisonten. Tidligere ble dette kalt for nymåned. Men det er ikke slik lenger fordi vitenskapen er kommet lenger.
Vi må huske på at månen ikke sender ut sitt eget lys. Solen og stjernene gjør det. Men ikke månen.
Den reflekterer bare lyset fra solen. Halve månen blir alltid opplyst av sollys. Unntaket er kun under måneformørkelser.
Akkurat hvor mye av månelyset, som er reflekert sollys, vil variere fra dag til dag. Derfor kalles det for månefaser.
