Det var blitt søndag og hele siste dagen i Kabelvåg og Lofoten. Været var mer grått med tendenser til litt regn. Men det gjorde også landskapet mer trolsk og dramatisk. Frokost ble inntatt, matpakke smurt, sekk var klar og kjølebag med godsaker ventet.
Det var bare å sette kursen mot Leknes og omegn i øst, vest, nord og sør.
Stopp, tut og kjør. Etter knips knips.
Hump og knips
En ting vi vil sette fingeren på, i tillegg til spisestedene, er veiene her. Mange av de er i svært dårlig stand og burde vært fikset. I et rikt land som Norge, så bør ikke dette være et problem. Det står ikke i stil med de 10+ broene og tunnelene som binder Lofoten sammen. Men vi tok bilder, lo, pratet, stoppet, tok enda mer bilder og lot oss bergta av det vakre landskapet som var overalt.
Å forklare Lofoten med ord, blir egentlig som å ha en konstruktiv samtale med en murvegg. Det bør og ja faktisk, må oppleves. At været bar preg av litt mer mørke og gråblå toner, satte en ekstra spisser på det hele. At turister søker seg hit forstår vi veldig godt.
Nei og huff
Innimellom strand, fjell og fjorder så langt øyet og sanser rekker, så er det også en bakside. Desverre. Mange turister betyr også merkelig oppførsel. Særlig i trafikken. Men flere ganger opplevde vi turister som ikke greier å oppføre seg. Pussig nok så er majoriteten av de asiater. Hva er det for noe med dette folkeslaget? Vi vet ikke.
Men ta en titt på Grensevakten Australia eller Grensevakten Sverige på Rex, så ser man det i praksis. Den samme ukulturen går igjen hele tiden. Null respekt for regler, null folkeskikk og i grunnen null på det meste.
Noen vil sikkert misforstå og mene dette er stigmatisering. Men det er så gjentatt og det er heller ikke rasisme. Stripa påpeker hensynsløs og dårlig oppførsel. Det er noe helt annet.
Sand og trolsk stemning
En av dagens høydepunkter var Brunstranda. Her var det do og dusjmuligheter. Ikke at vi trengte det. Plenty med folk og sandstrand, stein, hav og fjell. Som tatt ut av eventyrbøker. Det er sånt man bare mister pusten av. Gråværet bare gjorde kontratene om mulig, enda tydeligere. Det er nesten som man vurderer å skaffe seg hytte eller sommer-høst hus her.
Så praktfullt og godt er det å være her. Lukke øynene, smake, lukte og bare være. I tiden. Her og nå. Mye tid ble brukt her, før vi dro tilbake til leiligheten. Etter en god del stopp, litt mat og slikt. Nok en nydelig dag var ved veis ende og turen også.
Artikkelen ble skrevet 13. September 2025, 22:00.
Den ble oppdatert 13. September 2025, 22:15.
