Etter tildels en grei natts søvn, så var det tid for frokost og pakke. Vi skulle ta turen over fjellet. Ikke helt reprise fra ifjor, men heller ikke så langt unna. Gaustadtoppen og stigningen opp er i seg selv en opplevelse.
Der kommer landskapet over og rundt Rjukan videre til syne.
Den vakre vidda
Da snakker vi ikke om vanvidd(a) eller det glade vanvidd. Men derimot Tinn Nasjonalpark med fjell så langt øye rekker og innsjøer. Ved den stengte Koffertlokken var det stengt, men godt med folk, bobiler og turlag i ulikt tempo opp mot Gaustadtoppen. Vi kjørte videre og nøt synet av fjell og innsjøer.
Reisjå heter det visstnok. Før overgangen til Hjartdals del av Reisjåfjellet og Gaustadlågen.
Innover kom hytter til syne med en utsikt som kan slå luften av en med mindre. En ting det er verdt å tenke over, er at dette er en del av Hardangervidda. Landets største nasjonalpark som omfatter fylkene Telemark, Buskerud og Hordaland. Men sine 3422 km2. I den vestlige delen er steder som Ullensvang, Eidsfjord og Odda. Mye av grunnen er også privat.
Så langt øyet rekker, er det bare vakkert. Bratt leie, stigninger, fjell, fjorder, trær, mose og flate vidder. Man kan jo bli forelsket og susete av mindre.
Resort og så vest mot øst
Ifjor bodde vi på Gausta View Lodge. Det gjorde vi ikke denne gangen. Normale folk gidder ikke betale 3000+ kroner natten. For et bad og et rom med seng, tv og litt aircondition. Det er helt sinnsykt. Ko ko. Nærmest kriminelt for å regne. Men vi ville sjekke ut området og ved og rundt. Her var det hoteller, hytter, skianlegg og enda mer stilige Gaustadtoppen Resort.
Veldig fint. Hvis man nærmest driter penger. Området rundt er lite storslått og vakkert som fjellet mot Hjartdal. Etter en god fotoøkt her og litt rist som rast, så ble turen satt ned Rjukan igjen. Litt mer lading, matbit og deretter begynte så smått hjemturen. Men ikke riktig ennå.
Postkortmotiver på ekte
Først skulle det stoppes og fotograferes. Tinnsjø, Vasstveit, Miland, Lynnevik og Sandviken Camping. Napagård, Sigurdsrud, Bolkesjø og Mæle Bro var blant mange steder vi stoppet innom. Masse flotte bilder ble tatt og kommer garantert til å bli delt senere. I årene fremover. Vi snakker postkortmotiver på ekte. Været var også langt bedre enn dagen før.
Ord som fantastisk, oi og wow ble brukt ifjor. Vi brukte dem igjen i år. Bedre enn Lofoten? Nei, stopp nå. Det kan ikke sammenlignes. Begge steder er fantastisk på hver sin måte. Telemark er jo også et enormt fylke, som strekker seg helt mot Hardanger og hele veien til Kattegatt.
Vi har bare sett en brøkdel og vil gjerne se mer. Mye mer. Kanskje i 2026 eller 2027. Tiden vil vel vise. Men at dette fylket må oppleves i større grad, ja det er hevet over enhver tvil.
Artikkelen ble skrevet 29. September 2025, 21:00.
Den ble oppdatert 29. September 2025, 21:30.
