Nylig stod det en artikkel om fobier fra barndommen. Hva var skummelt? Var det noe som førte til konstante grublerier og redsel? Eller annet? Å jada, det var flere ting og la de komme frem i lyset.
Mange mange år senere.
Det er lett å bekymre seg over slike ting.
Farlig mann i mørket
Som liten hadde man gjentatte ganger fått høre om en skummel mann med sort søplesekk. Han kom etter mørkets frembrudd. Spesialiteten hans var visstnok ifølge mamma og bestemor å fange barn.
Så han kunne spise dem. Hørtes ut som en virkelig sjarmerende type. Kanskje det ikke var helt uten grunn at man sov med leselampe på frem til 14 årsalderen.
Selv den dag idag så er ikke mørke oppganger eller andre steder som ikke er opplyst noen favoritt akkurat. Men tøffe mannfolk har med seg lommelykt og en dusj aue er ikke langt unna (i sekken som alltid er med på tur).
Hulken
Den grønne, sinte og hissige fyren som skrek så fælt. Som liten sneip var marerittene om han og andre sinnatagger mange. At pappaen min var en slik hissig type og også den ene tanten min (rødtopp) bidro ikke akkurat i plussfavør. Kanskje de egentlig er slektninger av Hulken?
Mulighetene er mange og svarene er få. Har ikke planer å spørre noen av dem om dette.
Hoggorm
Det sikksakkmønstrede udyret som biter og skader folk. I fÃ¥ tilfeller er det dødelig. Møtene med denne «plagen» har vært noen, men heldigvis aldri av den skadelige sorten. Sannheten er jo at hoggormen egentlig vil være ifred. Den agriper kun nÃ¥r den blir provosert.
Om det er noe man bør være bekymret for, så er det vel heller tullingene to på bein. Altså menneskene. De finnes det ingen motgift eller annen kur for. Det tok hele barndommen, ungdomsårene og mange voksne år å oppfatte. Ting tar tid. (Red anmerk: noen tid tar lengre tid for andre å skjønne!)
Alexander Kielland ulykken
Året var 1980. Det var høst, kald og kjipt ute. Hadde begynt på skolen, slukte nyheter i aviser og på TV rått. Mens jeg synes medelevene mine var patetiske (og ja, det var de) så fulgte jeg denne saken tett. Tenk å oppleve at en oljeplattform kantrer, man havner i havet og drukner.
Ingen redder deg, men alle skriver om deg i aviser eller prater om deg i radio og på TV. Er ikke det litt perverst egentlig? Jo og hele denne ulykken har vært og er et mysterium. Så heiste de opp plattformen, undersøkte den litt og senket den igjen.
Kreft
En skummel sykdom som kan ta hvem som helst. Hvor som helst og når som helst. Den bokstavelig talt åt opp bestemoren min. Den prøvde også å ta begge tantene mine. Den har tatt utallige liv. Den er like mye en frykt som er reell enda og ikke bare en barndomsfobi.
Mer? Ja, tordenvær og du kan jo selv sjekke ut hvorfor. Se og lær. Dette er voldsomme krefter. Undervurderer du de, så dreper de deg.
Artikkelen ble skrevet 23. juli 2018, 21:00.
Den ble oppdatert 24. juli 2018, 00:40.
